Kyrkjebøker og folketeljingar er våre viktigaste kjelder, men ein gong vil behovet for å gå vidare melde seg. Jonny Lyngstad guidar deg inn i kjeldejungelen.
Professor emeritus Aslak Syse ved Institutt for offentlig rett, foreleste på årets første medlemsmøte. Det handlet om en gjennomgang av lovene som har styrt psykiatrien i Norge de siste 170 år.
Kirkebøkene inneholder mest handlinger, datoer og navn på personer og steder. I flesteparten av tilfellene tilfredsstiller de mytene om at slektsforskning bare handler om det. Er man så heldig å ha personer som er omtalt i rettsprotokoller derimot, kan vi få så mye mer.
Landssvikarkivet oppbevares i Riksarkivet i Oslo og består av saksmapper fra alle landets politikamre og domsmapper fra Bredtveit fengsel. Det utgjør i alt mer enn 12 000 hyllemeter med saker på mer enn 90 000 personer og firmaer som på ulike måter støttet den tyske okkupasjonsmakten og den norske NS-regjeringen under krigen.
Riksarkivets privatarkiver etter partiet Nasjonal Samling representerer et viktig supplement til Landssvikarkivet, men er også selvstendige kilder til studier av norsk okkupasjonshistorie.
Fra å bli lenket fast til veggen til humanitet og forståelse. Hvordan har behandlingen av folk med psykiske lidelser forandret seg gjennom tidene? Her får du også tips til hvor du kan lete for å finne ut mer om dem.
Caroline Juterud fra Oslo byarkiv foredro om "Personsøk i kilder fra politi og straffeanstalter i Kristiania på 1800-tallet" på medlemsmøtet onsdag 5. desember 2018.
I denne artikkelen skal vi se på hvilken informasjon som kan finnes om de som ble dømt for landssvik etter krigen, ved å bruke en konkret sak som eksempel.