Tusener av nordmenn forlot landsbygda for å bli fabrikkarbeidere i byene på 1800-tallet. Industrien var preget av stor vekst, men også nedgangstid og kriser.
Kanskje var din tippoldemor fyrstikkarbeiderske. På Agnes ved Stavern ble det i over hundre år produsert fyrstikker, sponplater og takplater. Fyrstikkfabrikken ble nedlagt i 1984 som den siste gjenværende i Norge, mens sponplateproduksjonen holdt det gående til 2002. Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med Vestfoldarkivet digitalisert arkivmateriale fra Agnes Fabrikker.
På medlemsmøtet 5. desember fikk vi høre Karl Åge Moe fortelle Bertnes ullvarefabrikks historie. Karl Åge vokste opp på Bertnes, og noe av fortellingen var knyttet til barndommen hans. Bestefaren var kontorsjef på fabrikken.
Som slektsforsker kan en bli jublende glad over å finne kilder en ikke kjenner til, og en kilde som kan være ukjent for mange finnes i Jernbanemuseets bibliotek. Mange av oss har jernbanetjenestemenn (og kvinner) blant våre aner, og det er god informasjon å finne når du søker i Jernbanemuseets billedsamling og i Norsk Jernbanekalender.
10. desember i år lanseres det nettbaserte Soldatregisteret (Soldater.no). Det vil gi informasjon om de over 60 000 nordmennene, både militære og sivile, som deltok i felttoget i Norge under den tyske invasjonen i 1940. Kanskje er du også interessert i å hjelpe oss på veien videre?
Scramble er en database å kjenne til hvis noen i slekten din tjenestegjorde i Det norske flyvåpenet eller i våre alliertes flyvåpen under andre verdenskrig. Se webinaret i opptak nå!
«Ord kan ikke beskrive hva vi følte. Avskjeden var forferdelig, men vi håper og ber til Gud om at de begge skal komme trygt hjem igjen.» Mormor mistet to av barna sine i Auschwitz. Familiens uvurderlige brev og dagbøker beskriver hvordan livene deres var i de dramatiske krigsårene.