Vokste frem fra 1840-årene

I 1840-årene vokste det fram en egen industri i Norge. Fabrikkproduksjonen, hovedsakelig innenfor tekstil- og metallindustrien, begynte i det små, men spredte seg gradvis rundt om i landet. Samtidig vokste etterspørselen etter arbeidskraft, og stadig flere arbeidere ble involvert i virksomheten. Industrien oppsto i byene, først og fremst Kristiania (Oslo). Kraftkilden var elver og fossefall. I Kristiania foregikk industriutbyggingen hovedsakelig langs Akerselva.

Forlot landsbygda for å bli fabrikkarbeidere

Gjennom 1890-årene skjøt utviklingen fart. Industriproduksjonen ble mangedoblet. Mange forlot landsbygda der de bodde og flyttet til byene for å bli fabrikkarbeidere. Befolkningen i Kristiania vokste fra 77 000 i 1876 til 230 000 i 1900. Samtidig var forholdene for arbeiderne dårlige. Betalingen var så som så, arbeidstiden lang, barnearbeid florerte og mange arbeidere var utsatt for skader på arbeidsplassen.

Kjønnsskille i arbeidsstokken

Fra industrialiseringens tidlige fase i 1840-50-årene og til begynnelsen av 1900-tallet ble det særlig skapt mange nye virksomheter og arbeidsplasser innen tekstilindustri (veverier, spinnerier etc.) og mekanisk industri (mekaniske verksteder, verktøymaskinfabrikker, verft etc.). I disse bransjene var det et svært tydelig kjønnsskille i arbeidsstokken. Tekstilindustrien var dominert av store virksomheter med mange arbeidere, og her var det en klar overvekt av kvinner. Mekanisk industri var også preget av store virksomheter, men her er det nok riktig å si at det knapt fantes kvinnelige arbeidere overhodet. Til de ulike yrkesgruppene i de mekaniske verkstedene ble det stort sett bare rekruttert menn. I fyrstikkindustrien var bildet mer sammensatt. Her jobbet det både menn og kvinner, men med noe ulike oppgaver. Fra de siste tiårene av 1800-tallet ble trykkeridelen av avisbransjen mekanisert og industrialisert. I disse virksomhetene var det en økende andel kvinner fram mot begynnelsen av 1900-tallet.