Tusener av nordmenn forlot landsbygda for å bli fabrikkarbeidere i byene på 1800-tallet. Industrien var preget av stor vekst, men også nedgangstid og kriser.
Kanskje var din tippoldemor fyrstikkarbeiderske. På Agnes ved Stavern ble det i over hundre år produsert fyrstikker, sponplater og takplater. Fyrstikkfabrikken ble nedlagt i 1984 som den siste gjenværende i Norge, mens sponplateproduksjonen holdt det gående til 2002. Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med Vestfoldarkivet digitalisert arkivmateriale fra Agnes Fabrikker.
På medlemsmøtet 5. desember fikk vi høre Karl Åge Moe fortelle Bertnes ullvarefabrikks historie. Karl Åge vokste opp på Bertnes, og noe av fortellingen var knyttet til barndommen hans. Bestefaren var kontorsjef på fabrikken.
Tekniske oppgaver utgjør en stor og viktig del av kommunens virksomhet. Dette gjenspeiler seg også i arkivene. De tekniske arkivene er store og omfattende, og omhandler for eksempel hus, bygninger, eiendommer, veier og annen infrastruktur. Dette innebærer at arkivene innen dette fagfeltet ikke er det første stedet en peker seg ut, i søken etter mennesker i sammenheng med slektsforskning. Men det betyr ikke at de ikke kan gi deg nyttig informasjon om dine forfedre.
Vårt medlem, Tore Gilbø, har skrevet av flere av registrene fra Kontoret for utsatte, Fattigvesenet i Kristiania.
Disse filene vil bli publisert på denne siden.
Vi takker Tore for hans arbeid med å gjøre dette tilgjengelig!
I Sandefjord ble Elberfeldsystemet innført i 18884. Byen ble inndelt i 5 fattigdistrikter med hver sin distriktsforstander. Hvert distrikt hadde 4 - 7 frivillige verger, som fikk tildelt ansvar for et bestemt antall fattige. Gjennom hjemmebesøk og jevnlige møter med de frivillige vergene, var det lettere å vurdere om grunnlaget for midlertidig og varig understøttelse var berettiget. Den personlige oppfølgingen ble vektlagt og skulle være en «kristenkjærlig Hjælp» fra medfølende naboer.
Frem til den nye Fattigloven kom i 1845, så lå ansvaret til en fattigkommisjon i prestegjeldet, ofte ledet av sognepresten. Fra 1845 ble fattigvesenet en kommunal oppgave.