Tusener av nordmenn forlot landsbygda for å bli fabrikkarbeidere i byene på 1800-tallet. Industrien var preget av stor vekst, men også nedgangstid og kriser.
Kanskje var din tippoldemor fyrstikkarbeiderske. På Agnes ved Stavern ble det i over hundre år produsert fyrstikker, sponplater og takplater. Fyrstikkfabrikken ble nedlagt i 1984 som den siste gjenværende i Norge, mens sponplateproduksjonen holdt det gående til 2002. Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med Vestfoldarkivet digitalisert arkivmateriale fra Agnes Fabrikker.
På medlemsmøtet 5. desember fikk vi høre Karl Åge Moe fortelle Bertnes ullvarefabrikks historie. Karl Åge vokste opp på Bertnes, og noe av fortellingen var knyttet til barndommen hans. Bestefaren var kontorsjef på fabrikken.
Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.
Hvor og når man finner den rette handler ofte om tilfeldigheter. Mine besteforeldre, som kom fra Bergen og Viborg, ble kjent med hverandre på verdenshavene for hundre år siden og endte opp som vesterålinger
Årets siste medlemsblad handler om Europa. Her lærer du hvordan du finner slekt i ti europeiske land, og hvilke kilder som hjelper deg å spore forfedre som enten kom til Norge – eller forlot landet og slo seg ned ute.