Mye av litteraturen som slektsforskning bygger på, har både gotisk og latinsk skriftspråk. Ønsker du å lære å lese den gotiske skriften meld deg på høstens kurs i Kristiansund!
Tyding av gotisk handskrift er viktig for å forstå innholdet i de ulike kildene vi leter etter slektsopplysninger i. Derfor er det nyttig å delta på et kurs hvor en kan lære å tyde gotisk skrift. Er du riktig heldig finner du opplysninger om egen slekt på kurset.
NSB var i en periode blant landets største arbeidsgivere. Har du noen i slekten som jobbet ved jernbanen i løpet av livet, enten som ansatt eller anleggsarbeider? Her får du mange gode digitale og fysiske kilder som kan gi deg mer informasjon.
Kvinnene ble usynliggjort, latterliggjort og trakassert, lavtlønnet og ofte uten mulighet til å avansere i jernbanens hierarkiske stillingssystem. Som renholdere, telegrafistinner og annet kontorpersonale har de etterlatt få spor i dokumenter og på fotografier. Hvem var de?
Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.