Jernbaneselskapene, og da særlig NSB (Norges Statsbaner), har vært store mannsarbeidsplasser med sterk samfølelse og samhold. «Korpsånden» gjorde at de sto sterkt i fagforeningssammenheng og dannet mange interesseorganisasjoner der menn dominerte.

Hva med kvinnene? Til tross for at venterom, kontorer, verksteder, kantiner, brakker, toaletter, anleggsbrakker og passasjervogner har vært vasket siden jernbanens morgen, finnes det få spor i arkivene etter kvinnene som har holdt alt rent og ryddig. Dette var for det meste kvelds- og nattarbeid.

Vognvasken foregikk ute på stasjonstomtene på de store bystasjonene og på endestasjoner for sidelinjer eller lokalruter. Flere hadde tidligere vært ansatt som grindvoktersker eller ekspeditriser på mindre stasjoner og fikk tilbud om jobb i vognvasken ved ektefellens arbeidsudyktighet eller død eller nedleggelse av arbeidsplassen.