Hvalfangerselskapet Pelagos A/S ble etablert i juni 1928 og blant eierne finner man blant annet rederne Svend Foyn Bryn, Anton von der Lippe og Anders Jahre. Selskapets første kokeri, var passasjer- og fryseskipet DS "Athenic", som etter ombygging fikk navnet FL/K "Pelagos". Mang en ung vestfolding har reist på hvalfangst med Pelagos-ekspedisjonene og Slekt og Data Vestfold har skannet protokoller med hyrekontrakter for sesongene 1928/29 og 1945/46.
Vi har kontaktet en rekke lokale arkiver og museer og spurt hvilke kilder til hverdagsliv under andre verdenskrig de har. Her får du en oppsummering av svarene deres.
Det er 9. april 1940. Tyskland angriper Norge til lands, til vanns og fra luften. De blir møtt av et land med svakt forsvar og til dels kaospreget mobilisering. I de drøyt to månedene det tar før Norge kapitulerer blir rundt 57 000 nordmenn mobilisert. Rundt 860 militære og over 300 sivile nordmenn mister livet.
Under andre verdenskrig deltok flere titusen nordmenn i motstandskampen mot den tyske okkupasjonsmakten. Hvem var de og hvilke kilder kan vi finne dem i?
Rundt 60 000 nordmenn befant seg i Sverige i kortere eller lengre perioder under andre verdenskrig. Hvordan kom de seg dit, hvordan ble de møtt og hvilke kilder kan vi finne dem i?
Over 44 000 nordmenn satt i tysk fangenskap under andre verdenskrig, i leirer og fengsler spredt over hele Norge, og i konsentrasjonsleirer, fengsler og tukthus i Europa.
Landssvikarkivet oppbevares i Riksarkivet i Oslo og består av saksmapper fra alle landets politikamre og domsmapper fra Bredtveit fengsel. Det utgjør i alt mer enn 12 000 hyllemeter med saker på mer enn 90 000 personer og firmaer som på ulike måter støttet den tyske okkupasjonsmakten og den norske NS-regjeringen under krigen.
Riksarkivets privatarkiver etter partiet Nasjonal Samling representerer et viktig supplement til Landssvikarkivet, men er også selvstendige kilder til studier av norsk okkupasjonshistorie.