Ideologisk kamp

Grovt sett kan man dele den norske motstandskampen inn i to deler: den uorganiserte motstanden og den organiserte motstandsbevegelsen. Vi begynner med den uorganiserte, som også oppstod først.

– Da motstandskampen oppstod i Norge, var det ikke først og fremst en motstand mot den tyske militære delen av okkupasjonsmakten. Det var heller en ideologisk kamp mot Quisling og Nasjonal Samling, som fra september 1940 hadde fått fullmakt fra Tyskland til å nazifisere det norske samfunnet. Nye lover og forordninger som tilsidesatte borgerrettigheter og tradisjonelle rettsoppfatninger, samt innføring av lovhjemlet fortrinnsrett for NS-medlemmer til offentlige stillinger, skapte protester og raseri. Da NS ville nazifisere skoleverket gjennom å etablere obligatoriske organisasjoner for elever og lærere, la de seg ut mot den norske kirken. Denne holdningskampen fikk stor oppslutning i alle lag av befolkningen, sier Frode Færøy, som er førsteamanuensis og arkivleder ved Norges Hjemmefrontmuseum.

Han har tidligere skrevet doktoravhandling om motstandsbevegelsen og i 2017 gav han ut boka Fiende eller forbundsfelle? om hjemmefrontledelsen og London-regjeringens forhold til den kommunistiske motstandsbevegelsen.