En typisk sak

Landssviksaken mot Bernt, en bonde og fisker i slutten av 50-årene fra en bygd på Vestlandet, kan sies å være i nærheten av en gjennomsnitts landssviksak. Saken omfatter en dokumentliste, et påtegningsdokument og fem andre nummererte dokumenter, der det siste er et forelegg på bot, 1000 kroner, og tap av stemmerett og retten til å gjøre tjeneste i rikets krigsmakt i ti år. I tillegg ligger innmeldelsesskjemaet i Nasjonal Samling der og noen dokumenter fra Erstatningsdirektoratet, som viser at Bernt betalte boten.

Hva hadde så Bernt gjort? Jo, han hadde vært medlem av Nasjonal Samling siden 1941, men ikke hatt partiverv. Han hadde vært medlem av herredstinget, ja faktisk varaordfører gjennom det meste av tida. Men han hadde ikke vært med på kommunale bevilgninger til Frontkjemperkontoret eller andre NS-formål, ikke angitt noen, gitt noen hjelp til okkupasjonsmakta eller båret våpen. Han framstod aldeles ikke som noen angrende synder i 1945, men hadde vett nok til å vedta forelegget. Det gjorde han nok klokt i, for reaksjonen synes mild. Ofte fikk man tusenlappen i bot for bare et passivt medlemskap i partiet, men påtalemakten så hen til syndernes økonomiske stilling.

De fleste sakene ble henlagt

Landssvikarkivet oppbevares i Riksarkivet i Oslo. Det utgjør i alt over 12 000 hyllemeter med saker på mer enn 90 000 personer og firmaer. Et helt presist antall er vanskelig å gi, da en del saker gjelder flere personer og en del personer har flere saker i arkivet. Flere saker er også henlagt ved at man ikke klarte å identifisere den personen det ble levert en anmeldelse mot. I en del av disse tilfellene kan nok personen ha flere mapper, fra ulike politikamre.