NSB var i en periode blant landets største arbeidsgivere. Har du noen i slekten som jobbet ved jernbanen i løpet av livet, enten som ansatt eller anleggsarbeider? Her får du mange gode digitale og fysiske kilder som kan gi deg mer informasjon.
Kvinnene ble usynliggjort, latterliggjort og trakassert, lavtlønnet og ofte uten mulighet til å avansere i jernbanens hierarkiske stillingssystem. Som renholdere, telegrafistinner og annet kontorpersonale har de etterlatt få spor i dokumenter og på fotografier. Hvem var de?
Torsdag 1. juni legger Sannhets- og forsoningskommisjonen for fornorskningen av samer, kvener, norskfinner og skogfinner fram sin rapport. Vil du vite hvordan rapporten berører deg? Lurer på om du har kvenske eller samiske aner? Her kan du lese hvordan du kan finne dem.
I årets andre utgave av medlemsbladet er temaet «Norden». Her lærer du hvordan du kan finne slekt i Sverige, Danmark, Finland og Island, og hvorfor det er lurt å sjekke ut nordiske kilder i tillegg til de norske.
Svenske prester var pålagt å besøke alle i menigheten hvert år. Ved besøkene skulle alle innbyggere registreres. Disse forhørene er en nyttig kilde for å følge en familie fra år til år og lære mer om livet deres. Her får du en veiledning.
Mari Arnekleiv Bækkelund jobbet som researcher i forrige sesong av "Hvem tror du at du er?". I vårt medlemsblad delte hun noen av sine beste tips til personkilder. Her får du en oppsummering av disse.
Slike fortegnelser er blitt kalt utenlandssvenskenes «husförhörslängd» er den likhet som de har i oppbygning og hva slags informasjon som er registrert, på tross av at kildetypen skulle dekke ganske annerledes behov. Siden Sverige og Norge hadde felles utenriksstasjoner i perioden 1814 til 1905, så finner man en rekke nordmenn i disse protokollene på 1800-tallet.