NSB var i en periode blant landets største arbeidsgivere. Har du noen i slekten som jobbet ved jernbanen i løpet av livet, enten som ansatt eller anleggsarbeider? Her får du mange gode digitale og fysiske kilder som kan gi deg mer informasjon.
Kvinnene ble usynliggjort, latterliggjort og trakassert, lavtlønnet og ofte uten mulighet til å avansere i jernbanens hierarkiske stillingssystem. Som renholdere, telegrafistinner og annet kontorpersonale har de etterlatt få spor i dokumenter og på fotografier. Hvem var de?
Årets siste medlemsblad handler om Europa. Her lærer du hvordan du finner slekt i ti europeiske land, og hvilke kilder som hjelper deg å spore forfedre som enten kom til Norge – eller forlot landet og slo seg ned ute.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.
Hvordan kan kunstig intelligens hjelpe deg i slektsforskningen? I årets første medlemsblad viser vi hvordan KI kan brukes til analyse av kilder, tekstskriving, tyding av håndskrift, forbedring av gamle bilder og annet slektsarbeid.
HTR-teknologi gjør det mulig å lese og søke i håndskrevne kilder som er vanskelige å tyde. Lær hvordan teknologien fungerer og hvordan du kan bruke den i slektsforskningen din. Se opptaket nå!
KI-verktøy for tekst, analyse og kildearbeid har blitt viktige hjelpere i slektsforskning. Men hvilket verktøy egner seg best til hva? Her får du en praktisk sammenligning av sju sentrale KI-assistenter.