I 2013 feiret vi at den allmenne stemmeretten fylte 100 år. Men det mange ikke vet var at stemmeretten faktisk ikke var for alle fra 1913. Det ble den først i 1919.
På midten av 1700-tallet hadde Norge et økende fattigdomsproblem og fattigkommisjoner ble opprettet for å føre tilsyn med fattigstellet i byer og prestegjeld.
Å opprettholde en fasade ble sett på som vesentlig for ikke å bli utstøtt fra samfunnet. Hva har forfedrene holdt hemmelig for oss etterkommere, og hvorfor? Og hvilke kilder kan brukes for å finne svar på noe man ikke snakket om?
Vi ble fortalt at oldemors «gråtetokter» skyldtes at hun måtte flytte fra storbyen Trondheim til en utpost i Lofoten da hun giftet seg. Så feil kan man ta!
Storbritannia var ikke bare et stoppested på vei til Amerika – mange nordmenn slo seg også ned der. Arkivene i England, Skottland, Wales og Nord-Irland kan inneholde mye, men man må vite hvor en skal lete. Her får du tips til britiske kilder du kan bruke i slektsgranskingen.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.