Åtte til ti prosent fikk ikke stemme

Da stemmeretten ble allmenn i 1913 var en stor gruppe fortsatt utelatt: De fattige. Med de fattige mener vi alle de som på en eller annen måte hadde fått hjelp av Fattigvesenet.

– Dette førte til at mellom åtte og ti prosent av Oslos befolkning ikke fikk stemme. Det førte også til en skeivfordeling i stemmer mellom bydelene, der de østlige bydelene stakk seg ut. I områder som Uranienborg og Frogner var prosenten nesten ikke-eksisterende. Der var det flest ugifte kvinner som ikke hadde stemmerett, mens det i bydelene på østkanten var mer jevnt fordelt mellom kjønnene, sier Johanne Bergkvist, historiker ved Oslo byarkiv.

Det var mange ulike typer fattigstøtte. Noen fikk for eksempel støtte for å kjøpe sko til barna sine. Andre var kanskje syke i to uker og fikk ikke utbetalt lønn, og måtte da be staten om penger. Ofte var det snakk om små beløp en eller få ganger. Resultatet var at ingen i husstanden med stemmerett fikk stemme på valgdagen. Det er også verdt å nevne at mange ikke en gang visste at det var fattigstøtte de hadde fått. Å oppdage på valgdagen at man ikke fikk stemme må derfor ha kommet som et sjokk på mange.