Storbritannia var ikke bare et stoppested på vei til Amerika – mange nordmenn slo seg også ned der. Arkivene i England, Skottland, Wales og Nord-Irland kan inneholde mye, men man må vite hvor en skal lete. Her får du tips til britiske kilder du kan bruke i slektsgranskingen.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.
Skattemanntall er oversikter over skattytere som har betalt eller var pliktige til å betale skatt. Flere av disse skattemanntallene gjelder ekstraskatter som ble pålagt innbyggerne som følge av de dyre krigene som Danmark-Norge førte mot Sverige gjennom nærmere 200 år.
Her vil Slekt og Data Vestfold publisere søkbare skattemanntall, skattetakster og matrikler for Sandefjord og Sandar. Du må være innlogget som medlem for å kunne søke i disse.
Kyrkjebøker og folketeljingar er våre viktigaste kjelder, men ein gong vil behovet for å gå vidare melde seg. Jonny Lyngstad guidar deg inn i kjeldejungelen.
Helt siden 1770-tallet har det blitt tatt opp skattemanntall for Tønsberg, og tildels også Åsgårdstrand og Holmestrand, som i perioder var underlagt Tønsberg. Her vil man finne byens innbyggere, for det meste menn, angitt med deres skyldige skatt og deres bopel. Videre vil det her bli publisert nyere skattelikninger og skattetakster fra nyere tid.
I dansketiden kom det en rekke personer til Norge for å bekle ledende stillinger innenfor mange sektorer. I denne artikkelen vil se nærmere på tre ulike grupper som kom til landet vårt i denne perioden: embetsmennene, adelen og borgerskapet.