Storbritannia var ikke bare et stoppested på vei til Amerika – mange nordmenn slo seg også ned der. Arkivene i England, Skottland, Wales og Nord-Irland kan inneholde mye, men man må vite hvor en skal lete. Her får du tips til britiske kilder du kan bruke i slektsgranskingen.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.
Skattemanntall er oversikter over skattytere som har betalt eller var pliktige til å betale skatt. Flere av disse skattemanntallene gjelder ekstraskatter som ble pålagt innbyggerne som følge av de dyre krigene som Danmark-Norge førte mot Sverige gjennom nærmere 200 år.
Innsikt i historiske bystyreforhandlinger er en uvurderlig kilde for alle som er interessert i lokalhistorie, da de gir et unikt perspektiv på byens utvikling og lokalsamfunnets detaljer. For slektsforskere gir de muligheten til å plassere enkeltpersoners historier i en bredere sammenheng.
Mellom 1866 og 1900 ble det registrert 52 702 svenske innvandrere i Norge. I 1900 var hele seks prosent av Kristianias befolkning født i Sverige. Men hvorfor måtte de dra fra hjemlandet, og hvor kan vi finne dem i kildene?
På begynnelsen av 1900-tallet kom døden til gården Straume i Setesdal. I løpet av ti år døde alle de fire døtrene på gården av tuberkulose og i tuberkuloseprotokollen for Valle kommune finner vi sporene etter dem. De kommunale helsearkivene inneholder mange historier om ulykksalige enkeltskjebner, men de utgjør også en gullgruve for de som jakter på spor etter sine forfedre og formødre.