Årets siste medlemsblad handler om Europa. Her lærer du hvordan du finner slekt i ti europeiske land, og hvilke kilder som hjelper deg å spore forfedre som enten kom til Norge – eller forlot landet og slo seg ned ute.
For å finne dine franske forfedre må du vite både når og hvor i landet de levde. De franske arkivene rommer store mengder digitalisert materiale – men det krever at du vet hvor du skal lete. Her viser vi hvordan du kommer i gang.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.
Her får du tips til flere kilder som gir deg informasjon om dine forfedres død og begravelse. Merk at kildeomfanget, og innholdet i disse, kan variere fra område til område.
Fra å bli lenket fast til veggen til humanitet og forståelse. Hvordan har behandlingen av folk med psykiske lidelser forandret seg gjennom tidene? Her får du også tips til hvor du kan lete for å finne ut mer om dem.
Noen slekter har tradisjoner for å samles på slektstreff, andre ikke. Ønsker du å organisere et selv? Da er det viktig å starte planleggingen tidlig. Her får du tolv tips til hva det er viktig å huske på.
Årets tredje utgave av medlemsbladet har temaet «Slektstreff». Her får du flere nyttige tips til hva som er viktig å tenke på når du skal arrangere et slektstreff!
Å arrangere slektstreff er en fin anledning til å få samlet og digitalisert alle de gamle bildene av forfedrene som de ulike slektningene har liggende i esker og skuffer hjemme hos seg. Her får du noen tips til hvordan dette kan gjøres, og hva bildene kan brukes til når slektningene samles.