Tusener av nordmenn forlot landsbygda for å bli fabrikkarbeidere i byene på 1800-tallet. Industrien var preget av stor vekst, men også nedgangstid og kriser.
Kanskje var din tippoldemor fyrstikkarbeiderske. På Agnes ved Stavern ble det i over hundre år produsert fyrstikker, sponplater og takplater. Fyrstikkfabrikken ble nedlagt i 1984 som den siste gjenværende i Norge, mens sponplateproduksjonen holdt det gående til 2002. Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med Vestfoldarkivet digitalisert arkivmateriale fra Agnes Fabrikker.
På medlemsmøtet 5. desember fikk vi høre Karl Åge Moe fortelle Bertnes ullvarefabrikks historie. Karl Åge vokste opp på Bertnes, og noe av fortellingen var knyttet til barndommen hans. Bestefaren var kontorsjef på fabrikken.
Innsikt i historiske bystyreforhandlinger er en uvurderlig kilde for alle som er interessert i lokalhistorie, da de gir et unikt perspektiv på byens utvikling og lokalsamfunnets detaljer. For slektsforskere gir de muligheten til å plassere enkeltpersoners historier i en bredere sammenheng.
På begynnelsen av 1900-tallet kom døden til gården Straume i Setesdal. I løpet av ti år døde alle de fire døtrene på gården av tuberkulose og i tuberkuloseprotokollen for Valle kommune finner vi sporene etter dem. De kommunale helsearkivene inneholder mange historier om ulykksalige enkeltskjebner, men de utgjør også en gullgruve for de som jakter på spor etter sine forfedre og formødre.
Tekniske oppgaver utgjør en stor og viktig del av kommunens virksomhet. Dette gjenspeiler seg også i arkivene. De tekniske arkivene er store og omfattende, og omhandler for eksempel hus, bygninger, eiendommer, veier og annen infrastruktur. Dette innebærer at arkivene innen dette fagfeltet ikke er det første stedet en peker seg ut, i søken etter mennesker i sammenheng med slektsforskning. Men det betyr ikke at de ikke kan gi deg nyttig informasjon om dine forfedre.