Kilder til eldre livsfase
Hvordan har alderdomstilværelsen endret seg opp gjennom årene, og hvor finner du relevante kilder til denne livsfasen?
+8 more
Search
Fotografiets historie: Fra proffe til folk flest
Fotografiet har fanget mange øyeblikk i snart 200 år. Hvordan har det utviklet seg gjennom disse årene, og når ble kameraet et allemannseie?
Hvordan kan klær tidfeste gamle bilder?
Har du bilder i gamle familiealbum, men mangler informasjonen om når de er tatt? Her får du tips til hvordan du kan bruke motehistorien fra 1880- til 1960-årene til å tidfeste fotografiene.
Kvinner i fagbevegelsen
Fagbevegelsen var et sted hvor kvinnene tidlig kunne stå opp for seg selv og sine rettigheter. Det har også ført til at vi kan finne dem i en del arkiver etter denne.
De lange linjene i kvinnehistorien
Hvordan har norske kvinner hatt det gjennom tidene? Hva var bra, og hva var dårlig? Hadde de selvstendighet på noen områder, men ikke på andre? Hvilke rettigheter og muligheter hadde de? Historieprofessor Hilde Sandvik gir oss svaret.
Historisk utvikling av etternavn og stedsnavn
Kunnskap om navneskikker og oppkallingsregler er viktig for slektsforskere. Her finner du god gjennomgang av den historiske utviklingen av tilnavn, etternavn og stedsnavn frem til 1964.
Digital utgave: Slekt i Europa
Årets siste medlemsblad handler om Europa. Her lærer du hvordan du finner slekt i ti europeiske land, og hvilke kilder som hjelper deg å spore forfedre som enten kom til Norge – eller forlot landet og slo seg ned ute.
Hvordan finne slekt i Frankrike?
For å finne dine franske forfedre må du vite både når og hvor i landet de levde. De franske arkivene rommer store mengder digitalisert materiale – men det krever at du vet hvor du skal lete. Her viser vi hvordan du kommer i gang.
Finner du slekt i disse utenlandske kildene?
Her får du tips til kilder i Tyskland, Storbritannia, Danmark, Sverige, Finland, Frankrike Australia, USA, New Zealand og Sør-Afrika.
Nordmenn i første verdenskrig
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.