NSB var i en periode blant landets største arbeidsgivere. Har du noen i slekten som jobbet ved jernbanen i løpet av livet, enten som ansatt eller anleggsarbeider? Her får du mange gode digitale og fysiske kilder som kan gi deg mer informasjon.
Kvinnene ble usynliggjort, latterliggjort og trakassert, lavtlønnet og ofte uten mulighet til å avansere i jernbanens hierarkiske stillingssystem. Som renholdere, telegrafistinner og annet kontorpersonale har de etterlatt få spor i dokumenter og på fotografier. Hvem var de?
Årets siste utgave av medlemsbladet har temaet «Brev og dagbøker som kilde». Her rettes det fokus på hvorfor dette er unike kilder i slektsforskningen, da en får innblikk i hva forfedrene tenkte og følte.
Med flere tusen dokumenter fra forfedrene har Liv Birgit Christensen verdifullt og håndfast materiale som aktivt brukes i slektsforskningen, og til å hjelpe andre med å finne slekt. – Disse gir en innsikt i hva de tenkte og følte, noe en ikke finner i andre kilder.
Mormor Paula Fjeldtvedt, født Holst Solem (1918–81), etterlot seg et rikholdig slektsforskningsarkiv. Blant alle fotografier, brev, dokumenter, vitnemål og slektstavler hun samlet gjennom flere tiår, er det spesielt ett lite notat som er helt spesielt: tippoldefars kjærlighetsdikt fra 1877.
Gamle bilder og dokumenter er små skatter. De forteller historien om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Men hvordan kan du ta vare på gamle bilder og dokumenter, så de holder seg i mange år framover? Her får du en enkel guide.
«Ord kan ikke beskrive hva vi følte. Avskjeden var forferdelig, men vi håper og ber til Gud om at de begge skal komme trygt hjem igjen.» Mormor mistet to av barna sine i Auschwitz. Familiens uvurderlige brev og dagbøker beskriver hvordan livene deres var i de dramatiske krigsårene.
I dansketiden kom det en rekke personer til Norge for å bekle ledende stillinger innenfor mange sektorer. I denne artikkelen vil se nærmere på tre ulike grupper som kom til landet vårt i denne perioden: embetsmennene, adelen og borgerskapet.