I Norge har samer status som urfolk, mens kvener, skogfinner, jøder, romanifolk og rom er våre nasjonale minoriteter. Hvilke tradisjoner gjelder når det kommer til navneskikkene deres?
«Ord kan ikke beskrive hva vi følte. Avskjeden var forferdelig, men vi håper og ber til Gud om at de begge skal komme trygt hjem igjen.» Mormor mistet to av barna sine i Auschwitz. Familiens uvurderlige brev og dagbøker beskriver hvordan livene deres var i de dramatiske krigsårene.
Slekt og Data Nord har vært så heldig å få Kai-Samuel Vigardt, kjent fra blant annet NRKs programserie Ukjent arving, på en liten foredragsturne i nord.
Kunnskap om navneskikker og oppkallingsregler er viktig for slektsforskere. Her finner du god gjennomgang av den historiske utviklingen av tilnavn, etternavn og stedsnavn frem til 1964.
Fra synd og skam, til å bli grunnlag for felles identitet og politisk kamp. Hvordan har skeives rettigheter utviklet seg i de lange linjer gjennom tidene i Norge?
Skeiv historie har det vært snakket lite om i slektsforskningen. Kanskje har du selv noen i slekten din som åpent eller skjult levde livet som skeiv? Her får du noen tips til hvilke kilder du kan lete i med et skeivt blikk.
Årets siste utgave av medlemsbladet har temaet «Skeivt blikk på kildene», og løfter frem skeive historier. I tillegg får du flere tips til hvordan du kan lete i kildene med et skeivt blikk.
Olea Nordby og Gina Skoglund levde sammen som ektepar i 50 år i Trysil fra omkring 1910 til 1960. Bygdehistoriene om de to handler ikke så mye om at de to kvinnene var samboere, men at Olea var sta og egenrådig, stor i kjeften og satte mannfolka og øvrigheta på plass.