Frem til slutten av 1800-tallet var likekjønnet seksualitet forstått først og fremst som en dypt umoralsk handling. Det ble sett på som en «omgjengelse mot naturen », som en type alvorlige, syndige ugjerninger.

I 1687 innførte Christian V, som var eneveldig konge av Danmark og Norge, strenge forbud mot en rekke seksuelle handlinger. Den straffet omgjengelse mot naturen, som også omfattet sex med dyr, med «baal og brand».

Ny straffelov kom i 1842, der de religiøse begrunnelsene for lovverket sto mer i bakgrunnen. Forbudet gjaldt fremdeles, men dødsstraff ble erstattet med straffarbeid. I 1902 kom det nok en ny straffelov, paragraf 213, der formuleringen «omgjengelse mot naturen » ble byttet ut med «legemlig omgjengelse mellom menn». Forbudet gjaldt dermed ikke for kvinner.