Forløperen til det helsevesenet vi kjenner i dag hadde sin spede begynnelse på 1700-tallet. Da begynte staten for fullt å se på befolkningens helse som et statlig anliggende. Befolkningen var en ressurs for landet, og at de hadde god helse var derfor viktig.

Grunnen til at de har blitt kalt utenlandssvenskenes «husförhörslängd» er den likhet som de
har i oppbygning og hva slags informasjon som er registrert, på tross av at kildetypen skulle
dekke ganske annerledes behov.

Enorme kariesproblemer, tannløse munner og et manglende tannhelsetilbud. I flere hundre år var dette tannhelsetilstanden i den norske befolkningen.

Norge har gjennom flere århundrer vært en sjøfartsnasjon. Norske sjøfolk stod i fare for å pådra seg sykdommer som ofte var sjeldne for resten av befolkningen.

Når vi snakker om grunnskolens historie i Norge, er det særlig to årstall som det er verdt å trekke frem: 1739 og 1889.

Høyere utdannelse var i mange år i stor grad bare forbeholdt eliten. For de som ikke kom fra bemidlede hjem ventet hardt arbeid og ofte kummerlige forhold.