Første skolelov i 1739

– I 1739 fikk Norge den første skoleloven. Den kom tre år etter innføringen av konfirmasjonsplikten i 1736. Konfirmasjonsplikten sa at alle unge skulle konfirmeres og den ble innført av den veldig pietistiske kongen Christian VI av Danmark-Norge. For å kunne lære seg konfirmasjonsløftet måtte de unge ha en viss lese-kunnskap og kristendomskunnskap, og det var bak-grunnen for den første skoleloven. Hvordan loven ble håndhevd varierte veldig fra sted til sted. På landsbygda var det ofte en omgangsskole med undervisning noen ganger i året. Fagene elevene hadde var kristendom, lesing og noe skriving, samt salmesang. Men på denne tiden handlet undervisningen mest om å pugge og ikke forstå. Så mange kunne lese ordene, men hadde ikke lært seg å forstå budskapet, sier Bente Clausen og Marita Hesjedal, henholdsvis leder og formidlingsansvarlig ved Oslo Skolemuseum.

Folkeskolelov fra 1889

I 1889 fikk Norge en ny skolelov: Folkeskoleloven. Det var den første loven som beskrev både skoleplikt og skolerett, altså at elevene hadde rett til å få undervisning, ikke bare plikt. Loven sa også at alle barn hadde rett til sju års skolegang, og fag som regning, gymnastikk, geografi og historie ble lagt til undervisningen. Fremdeles var skolegangen i by og land noe annerledes, der landsbygda fremdeles hadde omgangsskoler og dermed noen færre undervisningsdager enn skoler i byene. Barn på landsbygda ble også i større grad brukt som arbeidskraft, i motsetning til i byene der barnearbeid var i ferd med å bli forbudt. En annen forskjell mellom by og land, var at gutter og jenter gikk i samme klasse på bygda, men ikke i byene. Dette handlet primært om praktiske hensyn. Utover det var skoledagen lik, med fem timers skoledag.

– Folkeskoleloven var på mange måter et folkeopplysningsprosjekt. Målet var å oppdra folket til å bli demokrater som kunne bidra i, og være en del av, et demokratisk samfunn. Samt følge lover og regler. Dette var en god stund før unionsoppløsningen i 1905, men arbeidet med å bygge en nasjon var allerede i full gang etter 1814. Elevene lærte derfor om kongerekken og vikingtid, og lesebøkene deres var fylte med norske folkeeventyr, sier Clausen og Hesjedal.