Fra fire til 50 leger

Mellom 1700 og 1814 økte tallet på offentlige leger fra fire til nærmere 50. Noe samlet kildemateriale for hvem de var finnes det dessverre ikke. Den første medisinutdannelsen i Norge kom på plass i 1814, ved Universitetet i Oslo. Før den tid ble leger som praktiserte i Norge utdannet i København. På slutten av 1700-tallet ble også jordmorvesenet etablert. Det var ved de første sykehusene, som kom i samme periode, at de første jordmødrene med offentlig utdannelse fikk sin skolegang. I Norge kan vi regne «radesykehusene», sykehus som ble etablert for å bekjempe den nye, fryktede epidemien «radesyke », som de første moderne sykehus.

– De første sykehusene var primært forbeholdt de fattigste i samfunnet. De rike måtte selv betale for behandling. En hadde også behandlingsinstitusjoner i Norge før sykehusene kom, men dette var mer private pleiehjem for alderdom og sjelesorg, ikke medisinsk institusjoner. Et eksempel er «Tugt- og børnehuset» i Bergen, et annet er «Den kombinerede Indretning» i Stavanger, sier Ole Georg Moseng, professor i historie ved Universitetet i Sørøst- Norge og forfatter av boken Ansvaret for undersåttenes helse 1603–1850, bind en i tobindserien Det offentlige helsevesen i Norge 1603–2003.

Bygdeleger og kloke koner

Selv om det etter hvert ble opprettet sykehus og tallet på leger vokste, bodde en stor del av befolkningen langt unna det offentlige helsetilbudet. Ble du syk var det primært familien som tok seg av deg, men i mange bygder var det også selvlærte «bygdedoktorer» eller kloke koner som folk søkte hjelp hos.