Menigheten Samfundet kirke og kirkegårder, Det Almindelige Samfund kirke og kirkegårder, Det Almindelige Lutherske Samfund forsamlingshus og gravplass
Egersund kirke, kapell og kirkegård
Egersund kirke er en hvitmalt korskirke i tre. Kikren ble bygget i 1605. Det sørvendte skipet ble oppført i 1750 mens det nordre ble bygget i 1785 av tyskeren snekker Ludvig Feyling, som er stamfar til hele Feylingslekten i Egersund.
Kirken ble restaurert i 1880 årene etter den tids oppfattning, hvilket betydde at alt det gamle i form og farge ble erstattet med neo mer stilløst og enstoning. De gamle utskårne kirkestoler med ornamenter og familienavn ble tatt ut og erstattet av hagebenker.
I 1927 ble arkitekt Haanshus og maleren Ulrik Hendriksen engasjert for å få kirken tilbake til slik den var. På korets gamle tømmervegger fantes det røde draperier med en liten svart frise i overkant, som nå ble gjenskapt. Det ble laget en ny klokkarstol av en gammel stoldør med vanger. Det ble lagt nye vakre tepper på gulvene i kirken og alteret. Husmorlaget samlet inn penger til å kjøpe en stor vakker lysekrone som ble hengt opp midt i krikeskipet.
Altertavla er fra 1607 og signert av tyskeren Peter Reimers, og altertavlen ble "forbedret" siden den gang med flere gangers overmaling. I 1927 ble altertavlen "vasket" inn til den opprinnelige kunsten, slik at den igjen fremstår med de originale farger. Altertavlen er det eldste kjente arbeide fra mesteren Peter Reimers hånd.
Kirken har 1090 plasser. Det har stått en kirke på det samme stedet siden tidlig middelalder. I pavebrev fra 1292 omtales det en St. Maria kirke i Egersund og senere nevnes St. Laurenti kapell. Da den nåværende kirka ble bygget, rev man den gamle. Den ble opprinnelig bygget som langkirke, men etter hvert ombygd til korskirke.
|
|
|
Egersund kapell og kirkegård (Årstad)
|
|
|
Kirkebøker
Prestegjeldet med soknene Eigersund og Ogna går tilbake til tiden før reformasjonen.
1868: Grenseregulering; ved kgl.res. 12.12. ble en del bruk under gårdene Birkeland, og Gyland i Sokndal lagt til Eigersund prestegjeld. Dette var matr.nr. 88 Birkeland, løpenr. 368, 370, 366b, og 365b, og matr.nr. 89 i Gyland, løpenr. 371, 372b, 374b, 375b, 373, 372c, 375c, 376, 377 og 378 i Sokndal. Alle bruka ble lagt til Mong, gnr. 25 i Eigersund.
Ministerialbøker ("MINI")
A 4 1776-1789 02 Eigersund og Ogna sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde.
A 5 1790-1808 03 Eigersund og Ogna sokn. Fellesregister.
A 6 1808-1815 02 Eigersund og Ogna sokn. Fellesregister 1808-1814. Fødte, konf., vigde og døde 1815.
A 7 1815-1827 06 Eigersund sokn. Fødte, vigde og døde 1815-1827. Konf. 1815-1826. Innfl. 1816.
A 10 1848-1849 01 Eigersund og Ogna sokn. Konf.
A 11 1850 01 Eigersund og Ogna sokn. Vigde.
A 12.1 1850-1865 12 Eigersund og Ogna sokn. Fødte. Konf.
A 12.2 1850-1865 11 Eigersund og Ogna sokn. Vigde. Døde.
A 15 1879-1892 06 Eigersund ladested. Fødte, vigde, dødfødde og døde 1879-1892. Konf. 1879-1891. Innfl. 1875-1886. Utfl. 1874-1891. Fødte dissentere 1879-1891. Vigde do. 1887-1892. Døde do. 1879-1891. Inn-/utmeldte 1881-1892. Diverse 1873-1879.
A 18 1892-1905 08 Eigersund ladested. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Innfl. 1876-1898. Utfl. 1892-1906. Dødfødte 1893-1905. Inn-/utmeldte 1892-1905. Fødte dissentere 1892- 1898. Vigde do. 1892-1905. Døde do. 1892-1904.
Klokkerbøker ("KLOK")
B 1 1815-1857 05 Eigersund sokn. Fødte og vigde 1815-1827. Døde 1816-1827.
B 4 1855-1871 06 Eigersund sokn. Fødte. Døde.
B 5 1872-1881 06 Eigersund sokn. Fødte. Døde. Fødte og døde dissentere.
B 7 1882-1892 05 Eigersund landsokn. Fødte. Døde.
B 8 1882-1892 05 Eigersund ladested. Fødte. Døde.
B 9 1893-1907 03 Eigersund landsokn. Fødte. Døde.
B 10 1893-1907 05 Eigersund ladested. Fødte. Døde.
B 11 1908-1930 06 Eigersund landsokn. Fødte. Vigde. Døde.
B 12 1908-1930 07 Eigersund ladested. Fødte. Vigde. Døde.
Lysningsbøker ("LYSN")
705.BA.1 1888-1890 02
705.BA.2 1895-1900 02
705.BA.3 1919-1939 02
Sjeleregister ("SJEL")
Bakkebø kirke, Slettebø i Egersund
Bakkebø kirke, Slettebø - langkirke bygd i 1960 i betong med 400 plasser. Arbeidskirke. Dalane prosti. Eigersund kommune. Arkitekt: Arneberg, Arnstein / Platou, Olav S.
Bakkebø kirke ligger inne på området til det som tidligere var HVPU-institusjonen Bakkebø. Bakkebø var i mange år eiet og drevet av Norge Røde Kors, men ble gitt som gave til Eigersund kommune i forbindelse med avviklingen av de store HVPU-instiusjonene.
Helleland kirke og kirkegård
Helleland kirke - langkirke bygd i 1832 i klassisitisk stil med saltak og liggende panel i tre med 500 plasser. Kirken står på gammel grunn og gjenstander fra den eldste kirken fra 1200-tallet er ikke bevart.
Den nåværende kirken erstattet en eldre kirke fra 1629 som ble revet i 1830. Inventaret fra den forrige kirken ble solgt på auksjon og dermed forsvant kunst fra den tyske kirkedekoratøren Peter Reimers (død ca 1626). Han arbeidet en rekke steder i Rogaland, blant annet altertavlen som finnes i Egersund kirke. I følge kirkeregnskapene malte Peter Reimers i Helleland kirke mellom 1616 og 1620 og fikk betalt 10 riksdaler (til sammenligning var årslønnen til byskriveren i Stavanger i 1618 20 riksdaler og en ku kostet 4 riksdaler).
Dalane Folkemuseum oppbevarer et felt av den gamle altertavlen fra Peter Reimers i kirken som ble revet i 1830 og som ble erstattet av et kors i kirken bygget i 1832. Senere kom en ny altertavle malt i 1900 av sokneprest Isaachsen, hvor motivet er Simeon i tempelet som holder Jesubarnet ved omskjærelsen 8 dager gammel. Gulv og søyler i tempelet på denne altertavlen ligner på Rembrandts maleri med samme tema fra 1631. Inskripsjonen "Mine øine har sett din frelse" er en variasjon av Lukas 2, 30 : Med egne øyne har jeg sett din frelse.
Den rikt dekorerte prekestolen, malt av Reimers elev Gottfried Hendtzscel forsvant og et udekorert eksemplar kom istedet i 1832. Denne prekestolen ble senere lagt på kirkeloftet (og ligger kanskje der den dag i dag ?).
Kirken på Helleland ble reist i 1832 etter typetegning av slottsarkitekt Hans Ditlev Linstow (1787-1851). Han er kjent fra flere lignende kirkebygg.
På 1800-tallet var det store motsetninger mellom haugianere, statskirke og de "sterktroende". Mellom 1891 og 1900 meldte 341 "sterktroende" personer fra Helleland og Bjerkreim seg ut av statskirken og dannet en egen frikirkemenighet - "Menigheten Samfundet". De sterktroende holdt fast ved den pietistiske lutherdommen og var også imot den første offisielle norske salmeboken redigert av Magnus Brostrup Landstad (1802-1880). I 1901 ble Samfundet splittet i to til, Samfundet og Det almidelige Samfundet, som bygget hver sin kirke på Helleland med mur imellom.
Helleland kirkegård
|
|
|
Helleland kirke ligger fint til mellom E39 og elven, i enden av Løvollsveien. Gravstedene ligger i det vesentlige mellom kirken og elven, vest for kirken, men noen graver ligger også nord for kirken. Bårehuset ligger øst for kirken, til venstre for inngangen til kirkegården.
Kirkebøker
Prestegjeldet går tilbake til tida før reformasjonen og hadde frem til 1820 soknene Helleland, Heskestad og Bjerkreim.
1820: Ved kgl.res. 31.01. ble Heskestad sokn overført til Lund prestegjeld.
Kirkebøker fra Heskestad 1791-1925; se Lund prestegjeld.
Ministerialbøker ("MINI")
A 6.1 1834-1863 11 Helleland og Bjerkreim sokn. Fødte og vigde 1834-1863. Konf. 1834-1862.
A 7.1 1863-1886 13 Helleland og Bjerkreim sokn. Fødte. Konf. Vigde.
A 7.2 1863-1886 08 Helleland og Bjerkreim sokn. Døde. Inn-/utflyttede. Vaksinerte 1864-1867.
A 10 1892-1929 01 Helleland sokn. Utmeldte.
A 12 1906-1923 04 Helleland> sokn. Døpte 1906-1922. Konf. 1908-1922. Vigde 1906-1923. Døde 1905-1922. Innfl. 1906. Utfl. 1911. Dødfødte 1907-1917. Dissentere: vigde 1905-1916. Dissentere: konf. 1909-1910. Innmelding 1915-1922.
30BA12 1892-1918 01 Helleland og Bjerkreim sokn. Utmeldte.
Klokkerbøker ("KLOK")
B 2 1848-1886 07 Helleland sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Inn-/utflyttede. Vaksinerte.
Sjeleregister ("SJEL")
1758 02 Helleland, Bjerkreim og Heskestad sokn.
Menigheten Samfundet kirke og kirkegårder
Samfundet ble organisert som eget trossamfunn i 1890. Bakgrunnen for bruddet med Statskirken og opprettelsen av Samfundet var avvik fra kirkens tidligere bekjennelse som hadde utviklet seg i Statskirken gjennom lengre tid. Avvikene kom klart frem i Statskirkens nye liturgi og ritual, som ble lovfestet like før 1890.
Samfundet har menigheter i Kristiansand og Eigersund. Navnet på menigheten i Kristiansand er «Menigheten Samfundet Kristiansand», og navnet på menigheten i Eigersund er «Menigheten Samfundet Egersund». Menighetsmedlemmene kalles ofte for «lomelendere», etter grunnleggeren Bernt Lomeland.
Kirkebygg og skole sentralt i Årstaddalen i Egersund sto ferdig i 1986. Planleggingen av nytt kirkebygg startet tidlig på 1980-tallet. Det var et så tungt løft for Samfundet å bygge ny kirke at de måtte legge på kirkeskatten.
|
|
Menigheten Samfundets kirkegård ligger i fortsettelsen av Egersund kirkegård (Årstaddalen) like over veien for kirken til menigheten.
Menigheten Samfundet har også gravplass på Husabø og Krossmoen/Helleland som de tok i bruk i 1897.
Kilder: http://www.samfundet.org/ og https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/samfundet
Det Almindelige Samfund kirke og kirkegårder
I 1901 ble Det Almindelige Samfund dannet av de som sluttet i Menigheten Samfundet og fulgte Per Nodland da han ble ble ekskludert fra Menigheten Samfundet. Menigheten hadde en gravplass ved siden av Samfundet's gravplass på Husabø i starten. Menighetsmedlemmene kalles ofte for «perane», eller «Perasekten», etter grunnleggeren.
Kirken på Krossmoen ble innviet i 1906 og det ligger en kirkegård ved kirken som er plassert like ved E39. Meningheten drev skole på Krossmoen frem til 1952.
|
|
Kirkegården (gravplassen) ble anlagt på området i 1902 ved siden av Menigheten Samfundets gravplass på Krossmoen.
I 1901 kjøpte den et område ved siden av Samfundets gravplass ved Husabøveien til bruk som gravplass for sine egne medlemmer.
Kilde: https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/det-almindelige-samfund
Det Almindelige Lutherske Samfund gravplass
I 1952 var det motsetninger i Det Almindelige Samfund som gjorde at en gruppe brøt ut og dannet Det Almindelige Lutherske Samfund. Menighetsmedlemmene kalles ofte for «Larsane», etter grunnleggeren Abraham Larsen.
I 1953 fikk den sin egen gravplass på Krossmoen, ved siden av de to som allerede var der.
Kilde: https://dalanefolkemuseum.no/leksikon/det-almindelige-lutherske-samfund
Eigerøy arbeidskirke
Informasjonen er tilrettelagt av Slekt og Data Rogaland. Forslag til ny informasjon eller endring av det som er gjengitt bes sendt til webmaster@ro.slektogdata.no