Sokndal kirke og kirkegård
Det har vært prestetjeneste, og dermed sikkert også kirke i Sokndal helt siden begynnelsen av 1300-tallet. Funn ved restaureringsarbeider har vist at det har stått en kirke på samme sted som den nye.
Sokndal kirke ble bygget i 1803 i tre med 600 plasser, og tatt i bruk samme år, selv om den ikke var helt ferdig. Innvielsen fant sted først 8. juli 1807. Både takbord og tømmer fra den gamle kirken er brukt i den nye. Funn ved restaureringsarbeider har vist at tidligere kirker lå på samme grunnen. Tømmeret til denne var etter alt å dømme hentet fra kirkens skoger i Sokndal. Den siste var av tømmer, innvendig brunmalt med hvite girlander.
Kirken ble bygget i Louis XVI stil. Interiøret er harmonisk og vakkert med fine rosemalinger (rokokko) på galleriene. Kirken har korsform.
Tårnet har vært ombygd flere ganger. Det første tårnet var en takrytter med spir formet som løkkuppel. Vi kjenner ikke til hvem som var arkitekt og byggmester for kirken.
Et spesielt trekk ved kirkens historie er at hele interiøret ble hvitmalt i 1868. I 1928 gjennomgikk Sokndal kirke en større restaurering, og da ble bl.a. hvitmalingen fra 1868 fjernet slik at kirken i dag har fått igjen sitt vakre interiør og fine farger. Også senere har det skjedd endringer i inne i kirken. Senest i overgangen 1950 - 60 tallet. Da en bl.a fikk nye benker og nye trapper opp til orgelgalleriet.
Altertavlen er fra 1608. De sentrale billedfeltene fremstiller Jesu korsfestelse. Disse er malt av Peter Reimers. Senere er altertavlen utstaffert med vinger laget av Lauritz Snekker. Vingene er dekorert av Gottfried Hendtzschel. Øverst på altertavlen står den seirende Kristus.
Altersølvet er fra 1620-årene, og i dag har vi kalk, disk og oblateske. Prekestolen er skåret av barokkunstneren Anders Smith. Arbeidet ble utført i 1666. Billedfeltene fremstiller sentrale ledd i juleevangeliet. Døren opp til prekestolen er svært forseggjort og dekorert. Hele prekestolen er kunst av høy klasse, og et verdifullt klenodium. Kirkens døpefont er skåret i bondebarokk. Den er tilskrevet Oluf Drageland som skal ha laget den i 1724. Over døpefonten henger en himling i samme stilart.
Sokndal kirke har to gamle og verdifulle messehagler, begge er skåret i fløyel. En fra 1600-tallet og en fra ca. 1700. Ingen av dem er i daglig bruk.
Et eksemplar av Kristian IV\`s bibel ligger også i kirken, og likedan en bibel som var i bruk i Blåfjell gruver.
Skipet som henger i kirken, skal være laget av Nils Hanson Elle i 1662. Lysekronen over alteret er et tysk arbeid fra 1724. Den andre lysekronene er fra ca. 1900.
Prekestolen er skåret av den betydelige barokkkunstneren Anders Smith. Arbeidet ble utført i 1666. Kirkens døpefont er skåret i bondebarokk av sokndølen Oluf Drageland i 1724.
Det har vært orgel i kirken fra ca. 1900. Det nye orgelet ble innviet i 1995. Det ble laget av Orgelmakerij Gebr. Reil, Nederland. Orgelet ble innviet i september samme år. Det er et rikt instrument, med mange klangfarger og muligheter. Sokndølen Olav Åmodt har utført treskjæringene på orgelet etter arbeidstegninger av Johan Amrud (Fåvang), som også har fargesatt orgelet.
Kirkebøker
Prestegjeldet med soknene Hidra (Hitterøy) og Sokndal går tilbake til tida før reformasjonen.
1820: Ved kgl.res. 31.01. ble Hidra sokn utskilt fra Sokndal og lagt til det nyopprettede Flekkefjord prestegjeld. Reskript 09.1803 bestemte at Hidra sokn sammen med Nes eller Flekkefjord sokn under Lund prestegjeld skulle opprettes som eget prestegjeld ved vakanse i embetet. Dette skjedde i 1820.
1868: Grenseregulering mellom Sokndal og Eigersund; se under Eigersund prestegjeld.
Fra 1887 til 1934 ble det ført egne klokkerbøker for ladestedet Sokndal. I 1888 ble Ånasira kapell bygd. Fra 1904 og frem til 1935 ble det ført egen klokkerbok for kapellsoknene.
Ministerialbøker ("MINI")
A 1 1729-1740 06 Sokndal og Hidra sokn. Fellesregister.
A 6 1815-1826 05 Sokndal sokn. Fødte og døde 1815-1826. Døde 1816-1825. Vigde 1816-1826.
A 7.2 1826-1842 05 Sokndal sokn. Dagsregister. Vigde 1836-1842.
A 8.1 1842-1857 09 Sokndal sokn. Fødte 1842-1856. Konf. 1843-1856.
A 8.2 1842-1857 08 Sokndal sokn. Vigde og døde 1842-1857. Inn-/utflyttede 1843-1857.
A 10 1874-1886 09 Sokndal sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Innfl. 1874-1885. Utfl. 1874-1886.
A 11.1 1887-1905 06 Sokndal sokn. Fødte. Konf. Dødfødte 1888-1905.
A 11.2 1887-1905 07 Sokndal sokn. Vigde. Døde. Innmeldte 1892-1903. Utmeldte 1889-1904.
Klokkerbøker ("KLOK")
B 1 1815-1848 06 Sokndal sokn. Fødte 1815-1848. Konf. og vigde 1816-1848. Døde 1815-1826.
B 2 1849-1865 10 Sokndal sokn. Fødte og døde 1849-1865. Konf. og vigde 1849-1864.
B 3 1865-1879 11 Sokndal sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde.
B 4 1880-1891 08 Sokndal og Ånasira sokn. Fødte, konf. og døde 1880-1891. Vigde 1880-1892.
B 5 1887-1934 04 Sokndal sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Vigde dissentere 1896. Utmeldte.
B 6 1892-1907 08 Sokndal og Ånasira sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Vigde dissentere 1890-1902.
B 8 1908-1934 10 Sokndal sokn. Fødte, konf. vigde og døde.
Lysningsbøker ("LYSN")
30CAB2 1862-1885 02 Sokndal sokn. Lakuner.
705BA1 1887-1897 03 Sokndal sokn.
705BA2 1909-1918 01 Sokndal sokn.
Sjeleregister ("SJEL")
1758 01 Sokndal og Hidra sokn.
Åna-Sira kirke og kirkegård
Åna-Sira kirke - langkirke bygd i 1888 i tre med 100 plasser. Påbegynt dåpssakristi 1988. Dalane prosti. Sokndal kommune. Arkitekt: Nordan, Jacob Wilhelm.
Åna-Sira kirke ble innviet 16. mars 1888. Kirken er bygget av lokale folk, og folk kunne da tegne seg for å gi gaver eller å arbeide.
Åna-Sira kirke ligger like ved riksveg 44 (Nordsjøvegen), som går gjennom tettstedet.
Kirkebøker
Prestegjeldet med soknene Hidra (Hitterøy) og Sokndal går tilbake til tida før reformasjonen.
1820: Ved kgl.res. 31.01. ble Hidra sokn utskilt fra Sokndal og lagt til det nyopprettede Flekkefjord prestegjeld. Reskript 09.1803 bestemte at Hidra sokn sammen med Nes eller Flekkefjord sokn under Lund prestegjeld skulle opprettes som eget prestegjeld ved vakanse i embetet. Dette skjedde i 1820.
1868: Grenseregulering mellom Sokndal og Eigersund; se under Eigersund prestegjeld.
Fra 1887 til 1934 ble det ført egne klokkerbøker for ladestedet Sokndal. I 1888 ble Ånasira kapell bygd. Fra 1904 og frem til 1935 ble det ført egen klokkerbok for kapellsoknene.
Klokkerbøker ("KLOK")
B 4 1880-1891 08 Sokndal og Ånasira sokn. Fødte, konf. og døde 1880-1891. Vigde 1880-1892.
B 6 1892-1907 08 Sokndal og Ånasira sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Vigde dissentere 1890-1902.
B 7 1904-1935 04 Ånasira sokn. Fødte. Vigde. Døde. Konf. 1904-1934.
Frøyland gravplass
Denne ligger ca 200 meter nordøst for Eikedal gravplass. Frøyland gravplass er betydelig større enn Eikedal og har eget bårehus. Langs deler av gravplassen går det en flott tilhugget steinmur.
Eikedal gravplass
Gravplassen ligger like inntil riksveg 44, men syd for riksvegen. Når du kommer fra Hauge sentrum, får du gravplassen på høyre side av vegen i det du kjører ut av bebyggelsen.
Det er en gammel gravplass, for der er gravminner tilbake til ca 1850.
Informasjonen er tilrettelagt av Slekt og Data Rogaland. Forslag til ny informasjon eller endring av det som er gjengitt bes sendt til webmaster@ro.slektogdata.no
Region:Slekt og Data Rogaland