Kvitsøy kirke og kirkegård

Kvitsøy ble bygget før en gang mellom 1563 og 1591. Dette vet vi fordi at det ble betalt kirkeskatt i 1591, men ikke i 1563. Kirken er endret flere ganger:

• 1716 Koret ble bygget.
• 1797 Restaurert, men det er ukjent hvor mye som ble endret i konstruksjonen.
• 1841 Tverrskipet ble bygget sammen med våpenhuset.
• 1951 Sakristi ble bygget og hele tverrskipet ble tatt inn i kirkeskipet. Trappen til galleriet ble da åpen inne i kirkeskipet. Kirken ble omfattende restaurert og det ble laget nye kirkebenker.

Den indre utsmykking er også endret flere ganger. Det ble kommisjonert altertavle og prekestol en gang mellom 1612 og 1620, sannsynligvis nærmere 1612. En gang ganske tidlig monterte man en døpefont i kleberstein fra ca. 1100-tallet. Den stod opprinnelig i St. Clements-kirken på Hvidingsø øst i Leiasundet. Ca. 1650 malte man rankedekoren på skipets langvegger (rosemalt), denne ble overmalt i 1716 samtidig som koret ble bygget. Faktisk ble alt hvitmalt inne i kirken, med unntak av altertavlen. Det er mye sannsynlig at denne endringen kom som en følge av at pietismen begynte sitt inntog i den norske kirke på den tiden. Rankedekoren ble gjenoppdaget i 1951 restaureringen og avdekket, også prekestolen fikk tilbake sine gamle farger som følge av at hvitmalingen ble fjernet.

I ca.1900 bestemte Kvitsøy befolkningen at de ville ha ny altertavle. Lauritz Haaland fikk i oppdrag å lage en ny som ble levert i 1902. Den gamle ble plassert på et naustloft til oppbevaring. Norsk Folkemuseum sendte ut et rundskriv på denne tiden bl.a. til landets prester om at hvis det fantes kirkekunst som kunne avses var de interessert i dette. Dette sporet Kvitsøy presten på den tiden å sende å få sendt altertavlen, som på det tidspunkt lå på nevnte loft, til Oslo. I prosessen var det ingen som spurte eier av altertavlen om tillatelse, eier på dette tidspunkt var Rennesøy og Kvitsøy herredsstyre. I 1951 i samband med restaureringen som foregikk, ba daværende menighetsråd om å få altertavlen tilbake fra Norsk Folkemuseum. Dette ble nektet på tross av at den var tilegnet på uredelig vis. Det er verd å bemerke at på dette tidspunktet og frem til begynnelsen av det nye årtusen var ikke Folkemuseet klar over at den som hadde signert over eiendomsretten ikke hadde fullmakt til dette. Frem til 1997 var altertavlen lagret på et usikret lager i Oslo, men etter en vurdering av tavlens tilstand ble den så plassert på sikret lager og stod der frem til 2003 hvor den etter påtrykk fra kommune (rettmessig eier), soknerådet på Kvitsøy og biskopen i Stavanger ble det forhandlet frem en avtale med Norsk Folkemuseum om tilbakeføring. Tavlen er nå på plass i kirken og har gjennomgått noen mindre reparasjoner i samband med avtalen som ble inngått.