Nærbø gamle kirke 

Kirkebøker

Nærbø kirkegårder

Det er to kirkegårde ved gamle Nærbø kirke. Rundt Nærbø gamle kirke ligger det fortsatt noen eldre gravminner. Noen gamle gravminner ligger like til venstre for inngangen til kirkegården og noen like bak kirken. Blant annet ligger en av de tidligere sokneprestene (Jan Theodor Kielland) gravlagt der. 

Det er også laget en ny stor kirkegård noe vest for kirken på sørsiden av veien.

 

---

 

Nærbø kirke

Nærbø kirke stod ferdig 2005. Bygget er tegnet av Gunnar Fossen og er en arbeidskirke, med rom for aktiviteter og en barnehage i kjelleretasjen. Kunstneren Gunnar Torvund, som selv er fra Nærbø, har utsmykket kirken. Utsmykkingene finnes nedfelt i gulvet, på dører og inne i det store høye kirkerommet. Den høye altertavlen består av tre blåmalte plater plassert oppå en stor stein som er hentet fra en steingard på Rimestad på Jæren. Tavlen har symboler som due, sol og måne, fisk og båt, vin og brød. Midt i det hele svever en Kristus-figur. Bak og over den høye altertavlen kommer lyset inn i kirken fra et langt og smalt vindu, og effekten blir en åndelig himmelstige. Kirken kostet 44 millioner å bygge, og 12 millioner av dette samlet menigheten selv inn.

 

---

 

Ogna kirke

Ogna kirke - rektangulær bygd i 1250 i stein med 300 plasser. Kirken brant og ble totalskadd i 1991. På grunnmuren som ble stående igjen etter brannen, ble en ny kirke reist og innvidd i 1995.

 

Kirkebøker

Prestegjeldet med soknene Eigersund og Ogna går tilbake til tiden før reformasjonen.

1868: Grenseregulering; ved kgl.res. 12.12. ble en del bruk under gårdene Birkeland, og Gyland i Sokndal lagt til Eigersund prestegjeld. Dette var matr.nr. 88 Birkeland, løpenr. 368, 370, 366b, og 365b, og matr.nr. 89 i Gyland, løpenr. 371, 372b, 374b, 375b, 373, 372c, 375c, 376, 377 og 378 i Sokndal. Alle bruka ble lagt til Mong, gnr. 25 i Eigersund.

Ministerialbøker ("MINI")

A 1 1664-1717 03 Eigersund og Ogna sokn. Fødte 1664-1716. Vigde 1676-1713. Døde 1664-1695 og 1704-1716. Forlovede 1687-1717.

A 2 1720-1757 05 Eigersund og Ogna sokn. Fødte, vigde og døde 1720-1757. Konf. 1749-1757. Off. skriftemål. Fordeling av stolene i kirken 1740.

A 3 1758-1775 04 Eigersund og Ogna sokn. Fødte, vigde og døde 1758-1775. Konf. 1758-1774. Div. opplysninger om kirker og prestegård.

A 4 1776-1789 02 Ogna sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde.

A 5 1790-1791 03 Ogna sokn. Fellesregister.

A 6 1808-1815 02 Eigersund og Ogna sokn. Fellesregister 1808-1814. Fødte, konf., vigde og døde 1815.

A 8 1816-1847 09 Ogna sokn. Fødte, vigde og døde 1816-1847. Konf. 1816-1846. Innfl. 1828-1847. Utfl. 1834-1847.

A 9 1827-1850 24 Ogna sokn. Ogna: Fødte og vigde 1848-1849. Døde 1847-1850.

A 10 1848-1849 01 Ogna sokn. Konf.

A 11 1850 01 Eigersund og Ogna sokn. Vigde.

A 12.1 1850-1865 12 Ogna sokn. Fødte. Konf.

A 12.2 1850-1865 11 Ogna sokn. Vigde. Døde.

A 13 1866-1878 15 Eigersund og Ogna sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Innfl. 1859-1878. Utfl. 1865-1878. Vaksinerte 1866. Fødte og døde dissentere 1874-1878.

A 16 1879-1893 03 Ogna sokn. Fødte, konf. og døde 1879-1893. Vigde 1879-1892. Utfl. 1879-1893. Fødte dissentere 1887-1888. Vigde do. 1886. Utmeldte 1886-1891.

A 19 1893-1910 04 Ogna sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Innfl. 1895-1910. Utfl. 1893-1910. Dødfødte 1893-1909. Innmeldte 1903- 1909. Utmeldte 1890-1907. Fødte dissentere 1907. Vigde do. 1898-1907.

Klokkerbøker ("KLOK")

B 2 1816-1847 01 Ogna sokn. Konf. 1846. Vigde 1816-1847. Utfl. 1828-1847. Innfl. 1834-1847.

B 3 1846-1875 08 Ogna sokn. Fødte og konf. 1846-1875. Vigde og døde 1847-1875. Innfl. 1847-1860. Utfl. 1847-1864. Vaksinerte 1847- 1864. Vedlegg: inngang 1861.

B 6 1876-1889 04 Ogna sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde.

B 21 1890-1915 04 Ogna sokn. Døpte. Døde. Dødfødte 1891-1914.

Lysningsbøker ("LYSN")

705.BA.1 1888-1890 02
705.BA.2 1895-1900 02
705.BA.3 1919-1939 02

Sjeleregister ("SJEL")

1758 01

 

---

 

Varhaug kirke og kirkegård

Varhaug kirke er en langkirke i nygotisk stil tegnet av arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff og vigslet 7. desember 1904. Kirken ligger på Odland, tre kilometer syd for Varhaug, og fire kilometer nord for Vigrestad. Begge steder sogner til kirken. Byggverket er i tre og har 465 plasser. Restaurert 1954. Jæren prosti. Hå kommune.

Historikk

Kirken erstattet en kirke på Varhaug gård fra 1828 som kommunen kjøpte av eieren i 1851. I 1902 vedtok kommunestyret å bygge ny kirke på Odland. Altertavlen, prekestolen, døpefonten, altersølvet, lysestakene på alteret og den lille lysekronen ble overført til den nye kirken og den gamle kirken ble revet etter at den nye var tatt i bruk. Men tårnfoten stod igjen på den gamle kirkegården som hus for kirkeklokken fra 1791. Den ble først revet av tyskerne i 1940. I 1951 kom det opp et nytt hus til kirkeklokken fra 1791, dette ble siden vigslet til kapell.

Mange brukte ordet «jærkatedralen» om det store nye kirkebygget da kirken var ny. Tårnet var 30 meter høyt. Opprinnelig var interiøret holdt i gulbrune fargetoner, men til 50-årsjubileet ble fargetonene erstattet av blå, røde, grå og hvite farger. Da ble også koret bygget om og to vinduer der ble fjernet. Prekestolen fra 1828 ble også senket. Kirken fikk elektrisk lys i 1930, og da fikk den også de store messinglyskronene.

Kirkebøker

Prestegjeldet går tilbake til tida før reformasjonen, under navnet Bø, med soknene Nærem (etter gården Njærheim), Bø og Varhaug.

1832: Ved kgl.res. 22.06. ble Nærem sokn og Bø sokn slått sammen til et sokn med navnet Nærbø sokn.

Ministerialbøker ("MINI")

A 1 1787-1812 05 Nærem, Bø og Varhaug. Fødte og døde 1787-1812. Konf. og vigde 1787-1811. Kirkeregnskap m.m.

A 2 1812-1817 02 Nærem, Bø og Varhaug. Fødte. Konf. Vigde. Døde.

A 3 1815-1825 05 Nærem, Bø og Varhaug. Fødte 1815-1824. Konf. 1816-1824. Vigde 1815-1825.

A 4.1.2 1826-1841 07 Varhaug. Fødte 1826-1841. Konf. 1826-1837. Vigde og døde 1827-1841. Inn-/utflyttede 1827-1841.

A 4.2 1828-1841 02 Varhaug og Nærbø sokn. Konf. 1838-1841. Vaksinerte 1828-1840.

A 6 1842-1855 09 Varhaug sokn. Fødte, vigde og døde 1842-1855. Konf. 1842-1854. Innfl. 1842-1854. Utfl. 1842-1855. Vaksinerte 1842-1854.

A 8 1855-1878 09 Varhaug sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Inn-/utflyttede. Vaksinerte 1855-1867.

A 10 1879-1900 10 Varhaug sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Dødfødte 1879-1899. Borgerlig vigde 1897-1899. Innmeldte 1890. Utmeldte 1884-1897.

Klokkerbøker ("KLOK")

B 2 1854-1883 11 Varhaug sokn. Fødte, vigde og døde 1854-1883. Konf. 1854-1882. Innfl. 1854-1864. Utfl. 1854-1863.

B 4 1883-1899 07 Varhaug sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Innfl. 1890. Utfl. 1884-1897.

B 6 1900-1924 11 Varhaug sokn. Fødte og vigde 1900-1922. Konf. 1900-1924. Døde 1900-1923. Borgerlig vigde 1897-1899. Innmeldte 1909. Utmeldte 1901-1911.

Lysningsbøker ("LYSN")

705B

 

---

 

Varhaug gamle kirkegård

 

---

 

Nærlandsheimen kirke (Stefanuskirken)

Nærlandsheimen kirke er en kirke bygd i en vifteplan fra 1969 i Hå kommune. Den ble bygget i 1969, vigslet den 16. mars 1969 av biskop Olav Hagesæther og senere restaurert i 1974 da ble det også bygget på kirkestue og kjøkken. 

Byggverket er i tegl og har 350 plasser. Arkitekt: Tor Sørensen / T.D. Spence.

Kirken fikk navnet Stefanuskirken i 1994, oppkalt etter en av de første diakonene omtalt i Apostlenes gjerninger kapittel 6 og 7. Stefanusdagen 2. juledag er en markering på den første kristne martyren ettersom han ble drept på grunn av sin kristne tro da han var kun 33 år gammel.

Kirken er avvigslet i september 2010 og senere brukt til festlokale, informasjonsmøter og konserter. Kirkens utstyr ble gitt til meninghetene rundt på Jæren.

 

 

---

 

Njærheim kirkegård og Kristkrossen

Njærheim kirkegård var ei av tre kirkeplasser i Hå prestegjeld i mellomalderen. Kirkegården er orientert øst-vest og omtrent 70 x 40 m stor, men innsnevret i vestre delen. Han er avgrensa av en steinmur med en port i det nordøstre hjørnet. Tidlegere var porten midt på nordre langside. Kirken stod omtrent midt på kirkegården fra den eldste kristne tiden til den ble revet i 1834. Flere steiner i bakken markerer kor kirken har stått. På kirkegården er det ingen minne igjen etter de gravlagte i dag.

Sør for kirketomten står en steinkross av fylittskifer, som er 1,5 m høy og 0,7 m bred over armane. Den blir omtalt som «Kristkrossen» og skal ha stått på samme sted i uminnelige tider. Et kileformet merke nederst på krossen kan være en etterlikning i stein av en prosesjonskross. Dette merket finnes også på minnekrossen over Erling Skjalgsson og en av steinkrossene fra Tjora kirkegård i Sola. Slike krossar er trolig fra begynnelsen av 1000-tallet. 

Jæren prosti arrangerer lokal pilgrimsvandring hvert år på 2. påskedag fra Stefanuskirken på Nærland via Håtangen til Kristkrossen på Njærheim. Tidligere var starten gudstjeneste i Stefanuskirken men etter at den ble avvigslet så starter pilgrimsvandringen med friluftsgudstjeneste på Nærland.

---

Kyrkja



Det var tre kyrkjer i Hå prestegjeld i mellomalderen. Bøkyrkja var hovudkyrkja, medan kyrkjene på Njærheim og Varhaug var annekskyrkjer fram til 1668. Deretter blei Njærheimkyrkja hovudkyrkje i prestegjeldet. Samstundes flytta presten frå prestegården på Bø til Hå. Kyrkja på Njærheim var til før 1303, men det finst lite opplysninger om henne før på 1600-talet. I 1623 måla Peter Reimers preikestolen, som nokre år seinare blei ”forbedra” av Lauritz Snekker. Han laga også 23 panelte og utskorne stolar samt galleri. Kyrkja blei vølt og ombygd i 1620, 1630 og 1640- åra. Skipet blei truleg bygd i 1626-27, koret og nytt tårn i 1640. Femte søndag etter påske i 1834 blei den siste gudstenesta halden i Njærheimkyrkja.

Steinkrossar og runestein



Sør for kyrkjetufta står ein steinkross av fylittskifer, som er 1,5 m høg og 0,7 m brei over armane. Han blir kalla ”Kristkrossen” og skal ha stått på same staden i uminnelege tider. Eit kileforma merke nedst på krossen kan vera ei etterlikning i stein av ein prosesjonskross. Dette merket finst også på minnekrossen over Erling Skjalgsson og ein av steinkrossane frå Tjora kyrkjegard i Sola. Slike krossar er truleg frå byrjinga av 1000-talet.



På nordsida av kyrkja skal det ha stått ein kross med runeskrift, som er kjent gjennom teikninga til biskop Thomas Wegener. Innskrifta er seinast blitt til i byrjinga av 1000-talet. Rundt hundreårsskiftet blei delar av ein runestein funne i ein gammal bygning nær kyrkjegarden. Steinen, som er av kvartsittisk skifer, er dekorert med ein kross i flettverksstil i midtfeltet. Runeforskarar daterer steinen til ca. år 1000 e. Kr. Steinen kan ha stått på ei grav og liknar gravsteinar på Dei britiske øyer.



Gamal kultstad?



Namnet Njærheim tyder på at staden kan ha vore ein kultstad for guden Njord. Ofte er dei eldste kristne symbola t.d. steinkrossar konsentrerte i område som tidligare var høvdingsete og sentra i førhistorisk tid. Konsentrasjonen av steinkrossar og runestein på Njærheim tyder på eit tidleg kristent senter her. Steinkrossen skriv seg truleg frå den første kristne tida og kan ha stått her før det blei bygd kyrkje.



Nærbøkyrkja



I 1820-åra var alle kyrkjene i Hå i dårleg stand, Varhaugkyrkja blei reparert, medan kyrkjelydane på Njærheim og Bø vedtok å slå dei to sokna saman og byggja ny kyrkje på Skjerpe. Dermed oppstod namnet Nærbø som ei samandraging av Njærheim og Bø. Både kyrkja og det nye soknet fekk namnet Nærbø.



Kilde: Informasjonsskilt på stedet (Arkeologisk Museum i Stavanger)

 

---

Informasjonen er tilrettelagt av Slekt og Data Rogaland. Forslag til ny informasjon eller endring av det som er gjengitt bes sendt til webmaster@ro.slektogdata.no