Bogafjell kirke
Bogafjell kirke ligger i den sørlige delen av Sandnes kommune og er sognekirke for Bogafjell og Figgjo. 1. januar 2008 ble Bogafjell sokn opprettet, samtidig som planleggingen av Bogafjell kirke startet. Området er et relativt nytt utbyggingsområde i Sandnes, som en fortsettelse av utbyggingen på Håbet. Byggestart for kirken var i august 2010. Første gudstjeneste ble avholdt 4. mars 2012.
Hovedbygget har et bebygd areal på 1.575 kvadratmeter med et bruksareal på 2.350 kvadratmeter. Bygget skal være både kirke og bydelshus. Innenfor hovedinngangen ligger torget med et amfi. Kirkerommet ligger til høyre og et stort kjøkken til venstre for torget. Etasjen inneholder også utleiesal, kontorer og lokaler for tilrettelagt arbeid. På siden av amfiet går det en trapp opp til kontorer, barnehage, ungdomssal og ekstra lydisolerte øvingsrom for musikk i andre etasje. I kirkerommet er det cirka 400 sitteplasser. Kirkerommet kan utvides inn i torget ved å åpne tre doble dører. Bygget har moderne AV-utstyr og det er mulig å overføre lyd og bilde fra kirkerommet til andre rom i bygget.
|
|
På fremsiden av bygget står et 17 meter høyt klokketårn i betong. På baksiden av bygget ligger terrenget en etasje høyere. Her er det opparbeidete uteområder med blant annet et amfi og lekeplass for barnehagen.
Bogafjell er en avledning av Bogafjellet og brukes som navn for bebyggelsen rundt (litla og stora) Bogafjellet og Stokkelandsfjellet i Sandnes. Boligområdet ligger sør-vest for Håbafjell i Høyland. Området har et eget bydelssenter i grunnkretsen Bogafjell senter. Navnet brukes ofte om hele bebyggelsen rundt Bogafjell senter, som inkluderer områdene Stokkelandsfjellet, Buggeland og Vagletjern, mens selve Bogafjellet ligger sør for boligområdet.
Bymenigheten - Sandnes
Bymenigheten - Sandnes er en menighet i den norske kirke. Kirkens visjon er "at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet"
Bymenigheten - Sandnes ble etablert i 1999. Den har ingen egen kirke men holder gudstjenester annenhver søndag i Ganddal Bydelshus (2019).
https://www.bymenigheten-sandnes.no/
Menighet (av middelnedertysk menheit, fellesskap) er et lokalt geografisk distrikt innen en religion, med medlemmer som bor på et bestemt sted og kommer sammen i samme forsamlingshus. Ordet menighet kan også sikte til en større gruppe religiøse mennesker. Det kan brukes om et helt trossamfunn med alle dets medlemmer. I overført (ikke religiøs) betydning kan ordet også brukes om en gruppe personer med samme mening eller felles sak som de står for.
I Den norske kirke og andre store kirker kalles et distrikt med tilhørende kirke som oftest et sogn. I Den norske kirke kalles et geografisk distrikt med en stab av prester og andre ansatte et prestegjeld, og består av ett eller flere sogn.
Dale kapell
|
|
På Dale har det bodd mennesker i over 2000 år, helt fra eldre jernalder, 500 f.Kr. til 550 e.Kr. Hele tiden har menneskene stått i sentrum. Fra de første fangstmenn, driftige gårdbrukere, rehabilitering på psykiatrisk sykehus og senere flyktningmottak.
Gården Dale ble kjøpt i 1911, og i 1913 sto Dale asyl ferdig. Asylet ble bygget som ett felles sinnssykeasyl for Rogaland fylke og Stavanger by med kapasitet til 196 pasienter. Sykehuset fungerte i stor grad som ett selvstendig og selvforsynt samfunn med egen kraftstasjon, skole, forsamlingslokale, kapell og boliger for de ansatte.
Eiendommen er på 4500 dekar, og det ble drevet gård der pasientene deltok i driften som en del av terapien
I 1928 ble det bygget et forsamlingshus. Senere ble dette ombygd, vigslet og tatt i bruk som kapell. Det har også vært funksjonærleiligheter i bygget for en periode.
Kirken i Sandnes avholdt familiegudstjenester med dåp i Dale kapell i forbindelse med menighetsutflukter på 1980-tallet. Det Evangelisk Lutherske kirkesamfunn avholdt gudstjenester i Dale kapell så sent som i påsken 2006.
Dale kapell er ikke i bruk idag (2019).
Figgjo bedehus
Figgjo menighet avholdt tidligere gudstjenestene i Figgjo bedehus. Etter åpningen av Bogafjell kirke i 2012 flyttet Figgjo meninghet til Bogafjell kirke.
Gand kirke - Jærkatedralen
Gand kirke er den store kirken som ligger på toppen av Sandved - like ved Sandnes. Den har en sentral plass i lokalbefolkningens bevissthet - og har mange tilnavn, herunder "Jærkatedralen". Kirken er en arbeidskirke med en innovativ arkitektur. Den ble bygget i 1978 og har 850 sitteplasser. Arkitekter var Tonning og Øglænd.
Gand kirkegård
|
|
Gand gravlund ble åpnet som hjelpekirkegård for Høyland i 1936. Beliggenheten er 250 m sør for Sandnes Rådhus, de fleste seremonier foregår i Sandnes kapell. Gravlunden er på 25 da. inkludert eget barnegravfelt.
Hana kirke
Hana kirke ble vigslet 24. august 1997. Grunnsteinen ble lagt ned 1. februar 1997 av biskop Bjørn Bue. Arkitekt Kolbjørn Jensen og kunstner Per Odd Aarrestad samarbeidet nært, helt fra ideplanet og til fullføringen av kirken. Kirken har ca 1600 kvm bruksareal.
|
|
Se Hana kirkes hjemmesider: https://www.hanakirke.no
Høle kirke og kirkegård
Høle kirke er en langkirke fra 1860. Byggverket er i tømmer og har 350 plasser. Arkitekt: Bull
|
|
Høle kirkegård ved Høle kirke, regnes som middelalderkirkegård. De eldste gravminnene er fra 1850 tallet. Kirkegården ble sist utvidet i 1989, og er nå på til sammen 12 da. Kirkegården ligger rundt kirken på kirkens øst, syd og vestside.
Kirkebøker
Strand: Prestegjeldet går tilbake til tida før reformasjonen, og hadde frem til 1852 soknene Strand og Høle.
Ministerialbøker ("MINI")
A 1 1702-1745 10 Strand og Høle sokn. Fellesregister.
A 3 1769-1816 09 Strand og Høle sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Inngang 1769-1789.
A 4 1816-1833 08 Strand og Høle sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Innfl. 1816-1833. Utfl. 1821-1833.
Høgsfjord prestegjeld med soknene Høle og Forsand.
1864: Ved kgl.res. 14.03. ble soknene Høle og Forsand utskilt fra Strand prestegjeld og opprettet som Høgsfjord prestegjeld.
Ministerialbøker ("MINI")
Klokkerbøker ("KLOK")
B 1 1855-1885 06 Høle sokn. Fødte. Vigde. Døde.
B 2 1816-1854 10 Høle sokn. Fødte 1816-1854. Konf. 1817-1834. Vigde 1816-1845 og 1849-1850. Døde 1816-1844 og 1849-1850
B 3 1886-1905 04 Høle sokn. Fødte. Vigde. Døde.
B 4 1906-1938 05 Høle sokn. Fødte. Vigde. Døde.
Lysningsprotokoller
B1 1871-1898 Høgsfjord sokn.
Høyland kirke og kirkegårder
Høyland er en langkirke fra 1841. Kirken er bygd i empirestil, innviet 22.august 1841 og er godt eksempel på Linstowstilen. Høyland kirke er bygd i tre. Bygget ble restaurert 1968-69. Det er 80 sitteplasser. Arkitekt: Slottsarkitekt H.D.F. Linstow.
|
|
Historie
Fra 1300-tallet er det mulig å finne konkrete registreringer av den gang Gond kirke, nå Høyland kirke, samt Høyland prestegård. Det finnes enda flere flotte klenodier fra middelalderkirken, blant annet døpefont i kleberstein fra 1200-tallet og messingfatet er av tysk opprinnelse fra 1400-tallet. Kirken har en kirkeklokke fra 1238 med stempel til Magnus Lagabøte. Prestegjeldet med soknene Høyland og Soma går tilbake til tida før reformasjonen. I 1840 ble Høyland gamle kirke fra 1664 ble revet og rosemalte tømmerstokker ble brukt som golvbjelker i den nye kirken.
1841: Ved kgl.res. 23.11.1839 ble Høyland og Soma sokn slått sammen til et sokn, Høyland, med virkning fra 1841.
1880: Ved kgl.res. 23.11. ble Sandnes skilt ut som eget sokn i Høyland prestegjeld.
1911: Grenseregulering. Ved kgl.res. 16.10. ble Forus, gnr. 68 i Høyland, overført til Frue sokn i Hetland prestegjeld og søndre Hogstad, gnr. 3 i Høyland overført til Riska sokn i Hetland prestegjeld.
1914: Ved kgl.res. 10.12.1913 ble Sandnes utskilt fra Høyland prestegjeld og opprettet som eget prestegjeld fra 01.01.1914.
Høyland gamle kirkegård
|
|
Denne kirkegården ligger 200 meter øst for Høyland kirke. På denne middelalderkirkegården var det tidligere en kirke som ble revet, da nåværende Høyland kirke sto ferdig.
Kirkegården inneholder flere svært gamle gravminner, men det er i dag ikke lett å lese hva det står på disse.
Høyland kirkegård
|
|
Høyland kirkegård ved Høyland Kirke, har gravminner tilbake fra 1860 tallet. Utvidet i 1995 til 33 da. Arealmangel gjør at grav bare tildeles de som bor innenfor menighetsgrensene. Kirkegården ble sist utvidet i 2005, og totalarealet er nå til sammen 46 da. Det ligger en fredet middelalderkirkegård på andre siden av Høylandsåna. Denne vil bli et sentralt element i en fremtidig utvidelse av kirkegården.
Kirkebøker
Ministerialbøker ("MINI")
A 2 1734-1754 03 Høyland og Soma sokn. Fellesregister.
A 3 1753-1783 03 Høyland og Soma sokn. Fellesregister.
A 4 1784-1803 05 Høyland og Soma sokn. Fellesregister.
A 5 1804-1815 05 Høyland og Soma sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Inn-/utflyttede 1804-1811.
A 9.1 1857-1877 11 Høyland sokn. Fødte. Konf. Vigde.
A 13.1 1889-1898 08 Høyland sokn. Fødte. Konf. Vigde. Dødfødte. Vigde dissentere. Borgerlig vigde.
A 13.2 1889-1898 09 Høyland sokn. Døde. Inn-/utmeldte.
Klokkerbøker ("KLOK")
B 1 1854-1873 06 Høyland sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Innfl. 1848-1872. Utfl. 1854-1872
B 2 1874-1886 07 Høyland sokn. Fødte 1874-1886. Konf. 1874-1883. Vigde og døde 1874-1885.
Fødselsregister ("FREG")
Sjeleregister ("SJEL")
Julebygda kapell
Julebygda kapell - langkirke bygd i 1957 i stein med 200 plasser. Arkitekt: Valdemar Scheel Hansteen.
Malmheim kirkegård
Malmheim kirkegård beliggende ved Julebygda kapell. 12 da. Denne er fra 1912. Utvidet i 1993 og er nå på 10,4 da.
Lura kirke
Lura er en arbeidskirke fra 1987. Byggverket er i tegl og tre og har 320 plasser. Arkitekt: Hoem.
Riska gamle kirke
Riska kirke - langkirke bygd i 1877 i tømmer med 200 plasser. Arkitekt: Hans Ditlev Frank Linstow.
Så hvit som en brud står Riska kirke i sentrum av Hommersåk. Her har den stått siden 1877 og vært midtpunkt i både glede og sorg. Men i 1999 ble kirken pensjonert.
Det var på midten av 1800-tallet at riskabuen hadde sett seg lei på å dra til byen når de skulle i kirken. Piskende regn eller snøstormer til tross. I gamle dager måtte riskabuen ta båten fatt for å komme seg i kirken. Enten det var vanlige gudstjenester, begravelse eller barnedåp, gikk turen først ned til stranden, og opp i de åpne båtene som skulle frakte kirkefolket over
fjorden til Stavanger.
Den vanskelige adkomsten var ett av hovedargumentene for at Riskekverven skulle få sin egen kirke. Dette ønsket ble sterkere med årene, og man begynte å jobbe med planene om å danne en egen soknekommune med kirke, skole og fattigstell. Hetland kommunestyre hadde ikke noe mot dannelsen av et sokn på Riska. Forutsetningen var at riskabuen selv bekostet bygging og vedlikehold av kirken. Den endelige godkjenningen kom i 1875, og to år senere stod Riska kirke klar til bruk.
Den strabasiøse ferden over fjorden var imidlertid ikke over av den grunn. Bygda hadde ikke egen prest. Han måtte hentes i Stavanger, og kirkefolket i Riskekverven måtte selv besørge transport. Dette tok de på dugnad. Fire mann hentet presten i byen, og rodde ham tilbake etter prekenen. Om disse pliktdagene er det mange fortellinger. En søndagsmorgen var det ruskevær og tung sjø. Romennene var slitne da de kom inn til Ramsvik der presten stod og ventet. Mennene visste at dette bare var den første av fire turer over fjorden dersom presten ble med. Presten Sagen var ingen sjømann, og dette visste romennene. En av dem gikk bort til presten, klappet ham på skulderen og sa: "Det er storm i dag Sagen farminn". Men det skremte ikke presten som utførte sin embedsplikt til romennenes store fortvilelse.
Debatten om hvor kirken skulle lokaliseres raste i flere år. Nils Trulsen Dale ville at kirken skulle stå på gården Riska, oppe på en høyde over selve Hommersåk. Dermed ville han få kortere vei til kirken fra gården sin på Dale. Da det ble vedtatt at kirken skulle bygges der sentrum av Hommersåk i dag er, trakk Dale seg fra hele prosjektet, og proklamerte at gårdene på Dale heller ville tilhøre hovedsoknet i Sandnes.
Mølleeier C. B. Svensen ga gratis grunn til kirken og kirkegården. Plassen ble ryddet og et gjerde rundt kirkegården ble murt. Begge deler på dugnad. Grunnmuren ble reist av Kristoffer Øglænd fra Høle for 50 spesidaler. Det 16 meter lange og ni meter brede kirkebygget var det Nils Gard fra Talje som stod for. Han fikk 10.000 kroner for jobben. Totalt havnet kostnadene på 15.000 kroner. Dette inkluderte kirkeklokke til 400 kroner, altersølv til 60 kroner, alterduk og messekjole til 28 kroner og messehagel til 75 kroner. Glassmaleriene er gitt av Christian Bjelland. Det var i 1915 at konsulen ville gjøre noe for den bygda han stammet fra. Kunstneren Emanuel Vigeland fikk jobben. To malerier på hver sin side av alteret billedliggjør henholdsvis Kristus på korset og Kristus som sier "Fred være med deg".
Bjelland gav flere donasjoner. I 1920 betalte han for innkjøp av kirkens første orgel. I 1924 sørget han for elektrisk oppvarming av gudshuset. Tidligere ble det fyrt i en vedovn. Et par år senere finansierte brislingkongen en stor oppussing, hvor det ble gjort omfattende forandringer. I gamle dager var det galleri for prestefamilien ved alteret. Dette ble fjernet, og det ble laget en buet himling over koret. I himlingen ble det malt gullstjerner på blå bunn. Innvendig ble kirkeveggene dekket med papp, og i stedet for det hvite korset på alteret, kom det en oppsats med lysestaker. Tre på hver side, og i midten en portal med symbol for den treenige Gud. I senere år er lysestakene tatt vekk og erstattet med det opprinnelige korset. Stjernehimmelen er også fjernet, pappveggene likeså.
Hommersåk har kristen historie som kan skrives tilbake til 700-tallet. På Frøyland er det gjort gravfunn som kan dateres til omkring år 750. Det mest interessante er et sølvbelte med inngraverte kors som eieren trolig har båret med stolthet. Graven på Frøyland ble gravd ut allerede i 1901. Siden har funnene vært lagret på magasinet til Arkeologisk museum. For noen år siden gikk man gjennom samlingen i magasinet og kom over de oppsiktsvekkende funnene.
Mannspersonen var gravlagt på hedensk vis, med våpen og utstyr. På seg hadde han en kappe med et sølvbelte. På beltet er det tett i tett med kors. Det viser at kristendommen var kjent allerede på den tiden, og det viser at mannen ønsker å signalisere sin kristne tro. Tilsvarende funn er gjort i nord-fylket. Ellers er det mer vanlig med korsfunn på 800-tallet og utover.
Riska kirkegård
|
|
Innviet: Riska kirkegård, ved den gamle kirken er nedlagt, siste gravlegging i 1978. 3 da
Riska nye kirke
Riske kirke er fra 1999.
Riska gravlund
|
|
Riska gravlund er tatt i bruk i 1942, utvidet i 1975 og 1994. Gravlunden ble utvidet med 5 da i 2011 og er nå på til sammen 15 da. Den ligger 500 m øst for gamlekirken, 250 m sør for den nye.
Sandnes kirke
Sandnes kirke er en langkirke fra 1882. Byggverket er i tegl og har 500 plasser. Kirken utgjør sammen med Kirkeparken kvartalet Eidsvollsgata, Flintergata, Storgata og Kirkegata i Sandnes sentrum. Arkitekt: Hartvig Sverdrup. Eckhoff
1880: Ved kgl.res. 23.11. ble Sandnes skilt ut som eget sokn i Høyland prestegjeld.
1914: Ved kgl.res. 10.12.1913 ble Sandnes utskilt fra Høyland prestegjeld og opprettet som eget prestegjeld fra 01.01.1914
Historie
Sandnes ble skilt ut som egen kommune fra Høyland i 1860, og var uten egen kirke de første 22 årene. Under denne perioden sognet byens innbyggere til Høyland kirke i nabokommunen, mens bystyret jobbet for å få byen godkjent som eget sogn og finansiering av kirkebygg og –tomt. I 1879 tok sogneprest i Høyland G.W. Iversen, hans medhjelper og andre borgere initiativ til å bidra til prosessen, og presten donerte selv 500 kroner til bygging av kirke. Bystyreprotokollen fra 19. mars året etter viser at byggingen ble fremskyndet vesentlig da kommunen uventet fikk en tomt i gave av skipsrederen G. A. Jonasens arvinger.
Utdrag fra protokoll for Sandnes bystyre, 19. mars 1879 :
G. A. Jonasens Arvingers Gavebrev, dat.10. Marts 1880, hvori de skjænker Sandnæs Kommune en Kirketomt paa Flintebakken samt af Tvergade No.23, hvad der af samme ligger paa deres Eiendom, refereredes.
En kirkebyggingskomité ble valgt 15. oktober 1880, og 9. februar 1881 vedtok bystyret enstemmig å oppføre en teglkirke i nygotisk stil tegnet av Hartvig Sverdrup Eckhoff, på tomten på «Flintebakken». Byggetomten og adkomst via Tverrgate 23 (senere Kirkegata) ble opparbeidet av arbeidsløse fattige, på initiativ fra fattigkommisjonen.
Omtrent halvannet år etter byggevedtaket, 6. juli 1882, ble Sandnes kirke innviet. Kirken ble av økonomiske hensyn noe kortere og lavere enn Eckhoffs opprinnelige tegninger. Av samme grunn ble det installert enkel innredning og dekorasjon, gamle ovner og et utrangert orgel fra Farsund. I 1899 fikk kirken nytt orgel, produsert av den lokale orgelfabrikken Norge i Strandgata og i 1904 ny altertavle dekorert av Ståle Kyllingstad. Eget kirkesogn ble Sandnes først i 1913, og prestegjeld i 1914. I 1961 ble kirken restaurert og utvidet i lengde og høyde etter de opprinnelige tegningene.
|
|
Kirkebøker
Ministerialbøker ("MINI")
Sandnes kapell og gravlund (gammel og ny del)
|
|
|
|
|
Sandnes gravlund ligger vest for Rådhuset og nordover. Siste utvidelsen er fra 1938. 25 da.
På Gand og Sandnes tildeles det ikke nye kistegraver, bare urnegraver, samt barnegraver i eget felt på Gand.
Den gamle delen av Sandnes gravlund ble klar til bruk i 1882 og utvidet i 1907. Den nye delen av Sandnes gravlund ble anlagt i 1937 med tilhørende gravkapell.
Soma kapell og gravlund
|
|
Soma gravlund er den største av gravlundene. Kapellet var nytt i 1997. 53 da.
Soma gravlund ligger langs Sandnesveien. Første del av den nåværende gravlunden ble anlagt i 1916, så kom det utvidelser i 1982, 1992 og 1999. I 2010 sto nok en utvidelse ferdig med 1600 kistegraver og 290 urnegraver. Denne utvidelsen markerer seg spesielt ved at det ble anlagt et eget gravfelt tilrettelagt for muslimsk gravferd.
Sviland kapell og kirkegård
|
|
|
Sviland kirke - langkirke bygd i 1913 i tre med 170 plasser. Påbygget 1963. Arkitekt: M. Slettebø.
Sviland kirkegård ligger ved Sviland kapell, er den minste av kirkegårdene med sine 3,5 dekar. Tatt i bruk i 1913. Kirkegården ligger i det vesentlige øst for kapellet, med noen få graver på vest siden. Dette er den minste av kirkegårdene i Sandnes. Kirkegården ble sist utvidet i 2009 med 2,4 da, og er nå på 7 da.
Informasjonen er tilrettelagt av Slekt og Data Rogaland. Forslag til ny informasjon eller endring av det som er gjengitt bes sendt til webmaster@ro.slektogdata.no