Sola kirke og kirkegård
Sola kirke er en langkirke fra 1955 i stein. Arkitekt av kirken er Gustav Helland. Kirken har 260 plasser og er en del av Tungenes prosti, i Sola kommune. Denne kirken har ført videre den religiøse arven fra Sola Ruinkirke og Tjora Kirke. Strandleiren kapell ved Solastranden ble bygget i 1050 og gjorde tjeneste som soknekirke inntil Sola kirke sto ferdig i 1955.
Kirkegården som ligger rundt kirken har også en avdeling for britiske soldater som falt under annen verdenskrig.
Kirkebøker
Håland prestegjeld med soknene Håland, Sola og Tjora går tilbake til tida før reformasjonen.
1741: Madla sokn ble overført til Håland prestegjeld iflg. reskript 27.11.1739. Før denne tid lå soknet til Latinskolen i Stavanger.
1840: Ved kgl.res. 19.10. ble Håland, Sola og Tjora sokn slått sammen til Sola sokn.
Ministerialbøker ("MINI")
A 1 1671-1722 07 Håland, Tjora og Sola sokn. Fellesregister.
A 7.1 1854-1870 07 Sola og Madla sokn. Fødte og konf 1854-1870.
A 8 1871-1882 06 Sola og Madla sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Innfl. 1870-1882. Utfl. 1871-1882.
A 9 1883-1888 04 Sola sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Innfl. 1883-1888. Utfl. 1878-1887. Innmeldte 1884-1888. Utmeldte 1888.
A 10 1883-1900 05 Madla sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Inn-/utflyttede.
A 12 1901-1913 08 Sola sokn. Fødte, vigde og døde 1901-1913. Konf. 1901-1912. Innfl. 1900-1902. Utfl. 1901-1913. Dødfødte 1901-1908. Innmeldte 1904-1913. Utmeldte 1901-1912.
A 13 1901-1923 05 Madla sokn. Døpte. Konf. Døde 1901-1923. Vigde 1902-1923. Innfl. 1900. Utfl. 1914. Dødfødte 1901-1919. Borgerlig vigsel 1913. Innmelding 1920-1921. Utmelding 1919-1922.
Klokkerbøker ("KLOK")
B 2 1845-1872 06 Sola og Madla sokn. Fødte, konf. og døde 1845-1872. Vigde 1846-1872.
B 3 1873-1893 10 Sola sokn. Fødte og døde 1873-1893. Konf. og vigde 1873-1890.
B 4 1893-1898 02 Sola sokn. Fødte og døde 1893-1898. Konf. 1893-1896. Vigde 1893-1897.
B 6 1914-1940 05 Madla sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde.
Lysningsbøker ("LYSN")
Sjeleregister ("SJEL")
1758 01 Håland, Tjora, Sola og Madla sokn.
Tjora gamle kirkegård
Kirkegården har vært den kristne gravplass i Tjora sogn fra kristendommen ble innført og til sognet ble innlemmet i Sola sogn i 1842. Kirkegården er nå om lag 40 m x 60 m stor og omgitt av en voll, trolig et nedrast steingjerde. Vestenden er ødelagt i nyere tid. Avlange forhøyninger, ca. 1 m x 2 m store, viser ennå hvor de seneste gravene ble anlagt.
Kirken
Tjora kirke kjennes fra 1270. Kirke med kirkegård er trolig eldre enn dette. l kirkegårdsmuren ble det funnet en 2,3 m lang gravstein med innskriften: «Sjelemessedagen (dvs. dødsdagen) for Bjørn Ulvgersson er to netter før Marie (messe) – Stein (ristet disse runer)». Runene forteller at kirkegården i hvert fall var i bruk fra rundt år 1150. Arkeologiske utgravninger som vil kunne bekrefte dette, er ennå ikke foretatt.
Trolig har det gjennom århundrene stått flere kirker på stedet. Den siste sognekirken på Tjora ble revet i 1842. Det var en stavkirke med et 8 m langt hovedskip for menigheten. Det er ingen synlige spor etter denne i dag.
Steinkorsene
I tidlig kristen tid, 1000 - 1100-årene, ble det reist fire store steinkors på Tjora. Disse kan ha markert gravplassen før det ble bygget kirke. Etter tradisjonen, skal tre av dem ha stått på Orshaug, ca. 800 m lenger nord. l 1840 sto tre kors øst for kirken og det siste sør for den.
Det største korset, som ennå står på Tjora er 2,2 m høyt. På to av korsene var det hugget et korsmerke. Korsene sto uskadet på gravplassen fram til 1870 - 80-årene. Da ble to sendt til Bergen. Et av dem ble ødelagt ved et uhell. Det siste ble ødelagt under den 2. verdenskrig. De to ødelagte korsene er restaurert og satt opp igjen. Et av disse er utformet på samme måte som korset over Erling Skjalgsson, som nå står i inngangspartiet i Stavanger Museum, og kan derfor være laget i første halvdel av 1000-årene.
Middelalderkirker og steinkors i Sola-bygda
Denne samlingen av steinkors fra tidlig middelalder er enestående i Norge, og må sees i lys av at Tjora var blant de største gårder i Rogaland. Kirken og kirkegården ble trolig anlagt som en privat kirke for en storbonde og senere omgjort til sognekirke.
På Sola reiste Erling Skjalgssons slektninger en steinkirke i tidlig kristen tid, og det ble også bygget kirker på Håland og Madla. Kirkegårdene er bevart alle steder. Steinkors ble også reist flere steder i Rogaland blant annet på Tjelta og Madla.
De mange steinkors, kirker og kirkegårder i Sola-bygda vitner ikke bare om tett bosetning og om storfolk som kunne samle befolkningen til fellestiltak, men også om den store religiøse og økonomiske makt den katolske kirke hadde i middelalderen.
En av korsene på Tjora, litt under 2 m høy.
Den er hogget av granatglimmerskifer fra Hyllestad.
Sola ruinkirke
Sola ruinkirke også omtalt som Sola gamle kirke. Sola ruinkirke er en romansk steinkirke, trolig oppført i andre halvdelen av 1100-tallet, rundt 1150 i stein. Den var i bruk frem til 1842, da den begynte å forfalle. Restaurert 1871, 1982 og 1992.
Kunstmaleren Johan Bennetter kjøpte kirkeruinen i 1871, og bygde den om til privatbolig med atelier. I 1907 flyttet familien Bennetter ut i et nytt hus som ble bygd i hagen. Kjelleren fra dette huset er bevart som et krater sørvest for kirkeruinen. Etter okkupasjonen stod tyskerne for rivningen i 1940, da ble bygningsrester etter kirken liggende som en stor steinhaug. Heldigvis markerte tyskerne hver stein, og hvor de hadde stått.
I 1982 begynte Riksantikvaren i samarbeid med Sola kommune et opprydnings- og restaureringsarbeid. Dette ble avsluttet med en arkeologisk utgraving av kirkeruinen i 1986. Arbeidet med å restaurere kirken ble fullført i perioden fra 1992 til 1995.
Det er godt mulig at det her har ligget en tidligere stavkirke i tre, som har vært bygget av Erling Skjalgsson i tilknytning til hans gård på «Kirke-Sola». Plasseringen av kirken midt på Sola med utsikt mot Solastranden, havet, Rott og mot Hafrsfjord gjør dette til et naturlig sted å ha hovedgård. I dag står det en stor bautastein som minnesmerke for Erling Skjalgsson like utenfor ruinkirken.
Kirkeruinen er nå restaurert og gir oss et spennende møte med romansk tid.
Kirken er i bruk til spesielle arrangement, bryllup og konserter.
Strandleiren kapell
Strandleiren kapell tilhører Det Norske Misjonsselskap og ligger ved Solastranden. «Det lille kapellet ved havet» er bygget i 1950 i tre med sitteplasser til 60 personer. Kapellet ligger i tilknytning til det tidligere «Strandleiren Misjonssenter», men som nå har skiftet navn til «Himmel & Hav» som drives og eies av Det Norske Misjonsselskap. Kapellet, som ble bygget av misjonsprest Racin Kolnes av materialer fra brakker som ble revet på Sola flyplass, gjorde også tjeneste som soknekirke inntil Sola kirke stod ferdig i 1955.
Sørnes kirke
Sørnes er en arbeidskirke fra 1977. Byggverket er i tegl og har 530 plasser.
Ræge kirke og kirkegård
Front Bygg hadde tømmerarbeider, stålarbeider, taktekking, beslagsarbeider med båndtekking samt byggeledelse. Utført i tidsrommet 2007-2009. Byggherre: Sola Kommune ved Kjell Myhre. Arkitekt: Link signatur
Ræge kapell var en langkirke fra 1940. Byggverket var i tre, og og hadde 170 sitteplasser. Kirken ble opprinnelig kondemnert i 1960-årene, men var i kontinuerlig bruk fram til september 2009 da Ræge nye kirke ble vigslet og tatt i bruk. Ræge kapell ble revet i april 2010. Ræge kapell ligger på Ræge i Sola kommune.
Kirkegården er delt av en veg som går like sør for kapellet.
|
|
Tananger kirke, kapell og kirkegård
Tananger kirke er en murkirke fra 2002. Kirken er et moderne kirkebygg som ble innviet 1. september 2002. Kirken ligger mellom Tananger Ring og Risavika Havnering rett ved siden av det eldre Tananger kapell. I denne kirken sitter man i en vifteform rundt alteret, dette skal være med på å fremheves fellesskapet.
Det var også en dødsulykke under oppførelsen av Tananger kirke, hvor en person omkom i august 2001.
Veslemøy Nystedt Stoltenberg har utformet fondveggens flotte og moderne glassmaleri. Tekstilkunstner Bjørg Marit Bjørnevik har utformet seil som henger sentralt i kirkerommet.
|
|
|
Tananger kapell
Tanager kapell er en langkirke bygd i 1879 med 280 plasser. Påbygd i 1959. Arkitekt Hans Ditlev Linstow
Kirkebøker
Håland prestegjeld med soknene Håland, Sola og Tjora går tilbake til tida før reformasjonen.
1840: Ved kgl.res. 19.10. ble Håland, Sola og Tjora sokn slått sammen til Sola sokn.
Ministerialbøker ("MINI")
A 1 1671-1722 07 Håland, Tjora og Sola sokn. Fellesregister.
A 7.1 1854-1870 07 Sola og Madla sokn. Fødte og konf 1854-1870.
A 8 1871-1882 06 Sola og Madla sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Innfl. 1870-1882. Utfl. 1871-1882.
A 9 1883-1888 04 Sola sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Innfl. 1883-1888. Utfl. 1878-1887. Innmeldte 1884-1888. Utmeldte 1888.
A 11 1889-1900 07 Sola sokn. Fødte. Konf. Vigde. Døde. Innfl. 1880-1900. Utfl. 1889-1900. Fødte og døde dissentere 1893, 1895 og 1899. Borgerlig vigde 1893-1898. Dødfødte 1890-1900.
A 12 1901-1913 08 Sola sokn. Fødte, vigde og døde 1901-1913. Konf. 1901-1912. Innfl. 1900-1902. Utfl. 1901-1913. Dødfødte 1901-1908. Innmeldte 1904-1913. Utmeldte 1901-1912.
A 14 1913-1927 10 Sola sokn. Døpte. Vigde. Konf. 1913-1924. Døde 1913-1928. Innfl. 1913. Utfl. 1912-1919. Dagsregister 1913-1921. Dødfødte 1913-1919. Dissentere fødte 1908-1918. Innmeldte 1921. Utmeldte 1914-1927.
Klokkerbøker ("KLOK")
B 2 1845-1872 06 Sola og Madla sokn. Fødte, konf. og døde 1845-1872. Vigde 1846-1872.
B 3 1873-1893 10 Sola sokn. Fødte og døde 1873-1893. Konf. og vigde 1873-1890.
B 4 1893-1898 02 Sola sokn. Fødte og døde 1893-1898. Konf. 1893-1896. Vigde 1893-1897.
Lysningsbøker ("LYSN")
Sjeleregister ("SJEL")
1758 01 Håland, Tjora, Sola og Madla sokn.
Informasjonen er tilrettelagt av Slekt og Data Rogaland. Forslag til ny informasjon eller endring av det som er gjengitt bes sendt til webmaster@ro.slektogdata.no