Finne bilder som kan publiseres
Skal du bruke et gammelt bilde du finner på nettet til noe? Noen bilder kan brukes uten begrensinger, mens andre bilder krever mer oppmerksomhet.
Lov og rett
Opphavsrett
Search
Opphavsrett
Skeivhet
Første verdenskrig
Skeiv historie i Norge
Fra synd og skam, til å bli grunnlag for felles identitet og politisk kamp. Hvordan har skeives rettigheter utviklet seg i de lange linjer gjennom tidene i Norge?
Samfunnsutvikling
Skeivhet
Kilder til skeiv slektshistorie
Skeiv historie har det vært snakket lite om i slektsforskningen. Kanskje har du selv noen i slekten din som åpent eller skjult levde livet som skeiv? Her får du noen tips til hvilke kilder du kan lete i med et skeivt blikk.
Kilder
Skeivhet
Skeive ord i historia
Språkhistoria kan fortelja oss ein heil del om korleis ein i fortida såg på kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og likekjønna seksualitet.
Samfunnsutvikling
Skeivhet
E-utgave: Skeivt blikk på kildene
Årets siste utgave av medlemsbladet har temaet «Skeivt blikk på kildene», og løfter frem skeive historier. I tillegg får du flere tips til hvordan du kan lete i kildene med et skeivt blikk.
Kilder
Skeivhet
Olea og Gina – et kvinnepar i Trysil
Olea Nordby og Gina Skoglund levde sammen som ektepar i 50 år i Trysil fra omkring 1910 til 1960. Bygdehistoriene om de to handler ikke så mye om at de to kvinnene var samboere, men at Olea var sta og egenrådig, stor i kjeften og satte mannfolka og øvrigheta på plass.
Slekts- og personhistorier
Skeivhet
Torvald og Trygve – ei kjærleikssoge
Kunstnarparet Torvald Tu og Trygve Stangeland er eit av dei første mannlege kjærastepara vi kjenner til i norsk kulturhistorie. Samlivsforholdet var noko alle visste om på Jæren. Kven var desse to «kriminelle» homopionerane som roleg og stillteiande braut lova i mellomkrigstida?
Slekts- og personhistorier
Skeivhet
Samlar den skeive historia
Den skeive historia, historia om annleis kjærleik og kjønnsuttrykk, har lenge vore underkommunisert i Norge. Faktisk er den nesten ikkje forska på eller dokumentert. Det kan du vere med å gjere ei endring på.
Arkiver
Kilder
Skeivhet
Utenriksstasjonene - Rømte sjøfolk
Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.
Sjøfolk og sjøfart
Inn- og utvandring
Kilder
+3 more
Nordmenn i første verdenskrig
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.
+6 more