Fra synd og skam, til å bli grunnlag for felles identitet og politisk kamp. Hvordan har skeives rettigheter utviklet seg i de lange linjer gjennom tidene i Norge?
Skeiv historie har det vært snakket lite om i slektsforskningen. Kanskje har du selv noen i slekten din som åpent eller skjult levde livet som skeiv? Her får du noen tips til hvilke kilder du kan lete i med et skeivt blikk.
Årets siste utgave av medlemsbladet har temaet «Skeivt blikk på kildene», og løfter frem skeive historier. I tillegg får du flere tips til hvordan du kan lete i kildene med et skeivt blikk.
Olea Nordby og Gina Skoglund levde sammen som ektepar i 50 år i Trysil fra omkring 1910 til 1960. Bygdehistoriene om de to handler ikke så mye om at de to kvinnene var samboere, men at Olea var sta og egenrådig, stor i kjeften og satte mannfolka og øvrigheta på plass.
Kunstnarparet Torvald Tu og Trygve Stangeland er eit av dei første mannlege kjærastepara vi kjenner til i norsk kulturhistorie. Samlivsforholdet var noko alle visste om på Jæren. Kven var desse to «kriminelle» homopionerane som roleg og stillteiande braut lova i mellomkrigstida?
Den skeive historia, historia om annleis kjærleik og kjønnsuttrykk, har lenge vore underkommunisert i Norge. Faktisk er den nesten ikkje forska på eller dokumentert. Det kan du vere med å gjere ei endring på.
Innsikt i historiske bystyreforhandlinger er en uvurderlig kilde for alle som er interessert i lokalhistorie, da de gir et unikt perspektiv på byens utvikling og lokalsamfunnets detaljer. For slektsforskere gir de muligheten til å plassere enkeltpersoners historier i en bredere sammenheng.