Hvalfangst har alltid vært en viktig del av norsk industri. Helt fra vikingtid har Norge drevet med dette, men først fra siste halvdel av 1800 tallet kan man kalle den en industri, særlig etter Sven Foyns forbedring av granatharpunen. Denne industrien har også blitt viktig i slektsforskningen. Nettopp fordi det var store arbeidsplasser so­m engasjerte mange mennesker. Den kom i en forlengelse av seilskutetida.

Både kvinner og menn drev handel i Norge, men hvilke varer de solgte varierte gjerne.

Tran hadde vond lukt og smak og var stort sett brukt til lamper og lærimpregnering (garving).
Kjemiker/apoteker Peter Møller, 1793–1869, mente at tran var viktig for helsa vår – men ikke hvordan. Etter mange års eksperimentering fant han tidlig på 1850-tallet en metode for å fremstille «medisintran». En av hans første trandamperier lå på Giske utenfor Ålesund og snart ble det flere som ville produsere «medisintran" i Ålesunds-området.
Slekt og Data Ålesund hadde sin sesongavslutning til Fiskeirmuseet i Ålesund og fikk et innblikk i historia rundt tranutvinningen i området som du kan lese mer om i artikkelen.

Det første glassverket i Norge, Nøstetangen på Hokksund i Eiker, ble startet opp i 1741. I løpet av 1700-tallet kom i alt sju glassverk i drift. Tre av disse lå i nåværende Oppland fylke - på Jevnaker og Biri og i Fåberg. I 1806 startet produksjonen ved det fjerde Opplands-glassverket, Gjøvigs glassverk i Vardal.

I ulike offentlege bygg vert det i samband med byggestart, lagt ned ein grunnstein.
Eit skrin som tåler å verte liggande så lenge huset står, vert støypt ned i golvet, under altaret i kyrkjer eller i ei synleg nisje i ein vegg.
Innhaldet varierer, men aviser, myntar og frimerke frå det aktuelle året, bibel, salmebok og, teikningar av bygget er gjenstandar som vert tatt med.