Lærlingtjeneste

Frem til 1750-tallet forgikk opplæringen for det meste i form av en slags lærlingtjeneste, der unge gutter ble tatt under vingene til en offiser. Det var en utsiling i prosessen, men forbindelser var en viktig faktor. Av denne grunn havnet mange offisersbarn og andre barn fra embetsmannsfamilier i offisersyrket.

Krigsskolen fra 1750

Formaliseringen av opplæringen skjedde med opprettelsen av Krigsskolen, Den frie matematiske skole, i 1750. Før den tid var skoler i Danmark det eneste alternativet, utenom den før nevnte praksis. Også til skolen i tvillingriket ble barn av embetsmenn prioritert I 1785 kom den første underoffiserskolen. Kavaleriet var først ute, men både infanteriet og artilleriet fulgte tett etter. Disse skolene tok sikte på at underoffiserene skulle få ferdigheter innen lese-, skrive og regnekunsten. Underoffiserer var de som i den daglige tjenesten sto nærmest soldatene og derfor måtte eksersisen og også drillen være vel kjent. I tillegg tok underoffiserer seg i stor grad av regnskapsførselen, forsyningstjenesten og øvrig administrasjon innen avdelingen. Underoffisersskolene ble en viktig utdannelsesvei for mange bondegutter som ikke hadde mulighet til å utdanne seg andre steder, og vi vet blant annet at mange ordførere, som kom etter kommunene fikk selvstyre fra 1837, hadde gått på disse skolene. Den administrative vektleggingen innen utdannelsen kom nå godt med. Opptak til underoffisersskolene bygde nok også på en viss grad av bekjentskap og nettverk, men det var lettere for gutter fra bondestanden å skaffe seg en militær karriere gjennom dem.

Ingeniørutdannelse gjennom det militæret

På et felt var den militære utdannelsen helt spesiell, og det var innen ingeniørkunsten. I starten var alle ingeniører utdannet gjennom det militære. Tittelen «sivilingeniør» antyder at det fra et tidspunkt også var mulig å bli ingeniør ad sivil vei. Av dem som fikk en militær grunnutdanning på de militære skolene var det ikke bare vanlig, men ofte nødvendig å skifte yrke etter en tid. Det militære var ikke stort nok til at alle kunne bli stående til oppnådd pensjonsalder. For eksempel førte den store omleggingen av hæren i 1818 til at mange ble sagt opp. Ikke alle fikk ny stilling med en gang, men mange fikk en eller annen lavere stilling innen statlig administrasjon, og som sagt kunne mange få tillitsverv. Militær bakgrunn ble regnet som en solid grunnstein for en mann den gangen.