Hardt arbeid og dårlige vilkår

– Når jeg er ute og holder foredrag om tjenestefolk, har nesten alle i publikum en formor som var tjenestejente, sier Kari Telste, førstekonservator og etnolog ved Norsk Folkemuseum. Sammen med historiker Sølvi Sogner gav hun i 2005 ut boken Ut og søkje teneste: historia om tenestejentene.

For mange tjenestejenter ventet omsorg og gode relasjoner i familien de kom til, men det var også mye hardt arbeid og strev. I flere århundrer jobbet de også utelukkende for kost og losji, og kanskje noen klesplagg og et par med sko i løpet av året. Den lave økonomiske utgiftsposten gjorde at veldig mange familier hadde råd til å ha en tjenestejente. Vi skriver en, siden flesteparten av familiene bare hadde en.

– Det var bare de aller mest velstående som hadde flere enn en tjenestejente. For eksempel hadde Bogstad gård seks–sju tjenestejenter. Men de fleste familiene hadde en, og hun gjorde alt. På landsbygda havnet tjenestejentene ofte i familier som selv ikke hadde barn som kunne jobbe for seg. Og i byene startet ofte jentene i tjeneste hos slektninger før de byttet arbeidsgiver etter hvert. Når du hadde signert en avtale om tjeneste kunne du ikke si opp før tiden, uansett hvordan du hadde det. Det er mange eksempler på tjenestejenter som rømte fordi de hadde det så forferdelig, men da ble de bare sendt tilbake. Om de nektet kunne de i verste fall havne på tukthus. Du kunne først bryte tjenesten ved neste flyttedag, sier Telste.