Tusener av nordmenn forlot landsbygda for å bli fabrikkarbeidere i byene på 1800-tallet. Industrien var preget av stor vekst, men også nedgangstid og kriser.
Kanskje var din tippoldemor fyrstikkarbeiderske. På Agnes ved Stavern ble det i over hundre år produsert fyrstikker, sponplater og takplater. Fyrstikkfabrikken ble nedlagt i 1984 som den siste gjenværende i Norge, mens sponplateproduksjonen holdt det gående til 2002. Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med Vestfoldarkivet digitalisert arkivmateriale fra Agnes Fabrikker.
På medlemsmøtet 5. desember fikk vi høre Karl Åge Moe fortelle Bertnes ullvarefabrikks historie. Karl Åge vokste opp på Bertnes, og noe av fortellingen var knyttet til barndommen hans. Bestefaren var kontorsjef på fabrikken.
– At nær to av tre nordmenn har etternavnet sitt etter en gård må trolig være rekord i Europa, sier navneforsker Olav Veka. Gjennom årene har mange byttet ut sen-navnet sitt med et gårdsnavn, også i dag. Hva er årsakene til navnetypens popularitet?
Skjerstad Wiki har vært brukt som en felles ressurs for å samle inn stoff til Skjerstad gårds- og slektshistorie og vil etter bokverkets utgivelse fortsatt eksistere som et supplement til gårds- og slektshistorien.
Er du på jakt etter beskrivelse av en gammel bygning? Da må du undersøke takseringene i forbindelse med brannforsikring. Vi snakker da om beskrivelse av bygninger i byene på midten av 1700-tallet og fram til rundt 1950, og på landet fra 1846 til rundt 1950.
I løpet av forrige århundre ble det tatt mange hundre tusen flyfoto av Norge. Over 70 000 av disse bildene ligger digitalt tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider og gir et unikt innblikk i hvordan det så ut der dine forfedre bodde.
I mange familier finnes det historier om da tyskerne flyttet inn i familiens hus under andre verdenskrig. Men hvor kan vi gå for å finne ut mer om det som skjedde?