Thumbnail
Norsk bolighistorie
Fra røykfulle allrom med jordgulv og vegger uten vinduer, til komforten vi har i dag. Norske boliger har endret seg drastisk gjennom hundreårene.

Røykfulle rom

– Frem til 1700-tallet kan boligene i Norge stort sett oppsummeres som røykfulle tømmerhus, med et røykhull i taket for å slippe røyken ut. Det fantes ikke vinduer og gulvet var av jord. Møblene var veggfaste og mesteparten av det som fantes inne i huset var nyttegjenstander, sier Thorstein Hernes, museumspedagog på Maihaugen.

Utover 1700-tallet skjedde det store forandringer. Jordgulv ble tregulv. Pipe kom på plass og ovnen ble flyttet til hjørnet. Da vi fikk egen glassproduksjon her til lands fikk også husene vindu. For vinduer var ikke nødvendigvis så lett å importere fra utlandet. Byggestilen ble også endret, og i det Akerhusiske forsvarsstift ble akershusiske stuer vanligere og vanligere. Dette er hus med et hovedrom, ett til to siderom og inngang på langsiden. Forbedringene i boforholdene gav bedre helse, noe som blant annet resulterte i at barnedødeligheten gikk ned.

Fra midten av 1800-tallet økte kjøpekraften og folk begynte å kjøpe ting utenfor gården. Tidligere eide folk mest bruksgjenstander de selv hadde laget. – Men vi ser at folk først og fremst prioriterte å kjøpe redskap før de kjøpte andre ting. Som slåmaskin før komfyr, sier Hernes.

...resten av denne artikkelen er kun tilgjengelig for medlemmer.

Logg inn for å se innholdet, eller bli medlem for å få tilgang.

Les mer om