Branntakster

Mange ønsker å vite om det eksisterer gamle beskrivelser av et hus. Noen ønsker dette for å flette beskrivelsen inn i slektshistorien for å få fram hvordan de enkelte familiene bodde. Andre trenger opplysningene ved restaurering av huset, mens enkelte vil ha dokumentasjonen i forbindelse med kjøp og salg av eiendommen. En av våre viktigste kilder til beskrivelser av hus er branntakstene, og det er disse vi skal fokusere på i denne artikkelen.

Det startet i byene midt på 1700-tallet

Ved forordning i 1761 ble et system for brannforsikring innført i byene i Danmark. I Norge var Risør en av byene som valgte å innføre en lignende taksering det året. Der ble det satt opp en kort beskrivelse av hver bygning med opplysning om blant annet antall rom og ovner, takstsum og eierens navn. Andre norske byer innførte branntaksering i 1765, for eksempel Kristiansand. Et unntak er Kristiania som hadde en frivillig brannforsikringsordning allerede fra 1755. En forordning i 1767 påla brannforsikring av bygninger i alle norske byer. Alle hus skulle takseres hvert tiende år. Det kunne også skje før det hadde gått ti år om huset for eksempel var vesentlig forbedret eller hadde fått et tilbygg. Takseringsarbeidet ble utført av en gruppe utnevnte taksasjonsmenn. Denne gruppen bestod gjerne byens brannmester, en snekkermester, en murermester og en annen håndverker.

Bygårdene beskrives

De eldste branntakstene er som regel kortfattede, men de øker i informasjonsmengde jo lenger fram i tid vi kommer. Et eksempel på en kort beskrivelse av en beskjeden eiendom i Kristiansand fra 1765 er dette: «Anne Jensdatter Liens tilhørende lidet Huus bestaar af 2de Værelser med 1 Kackelovn, samt Kiøcken med Skorsteen. I Gaarden en Sidebygning til Hestestald.» I 1767 får vi vite at huset besto av én etasje. At det var en tømmerbygning, framgår i 1787. Da står det også at kjøkkenet hadde bakerovn og at huset hadde tre fag vinduer. I 1797 hadde huset fem fag vinduer. Da hadde huset også et spiskammer, og vi får vite at det var en murt kjeller under huset. Slik kan vi følge et hus for hvert tiår framover til det eventuelt ble erstattet av en ny bygning.