Vertikalfoto og skråfoto

På midten av 1700-tallet utga Erik Pontoppidan Norges naturlige historie. Der finner vi Bergen sett fra sjøsiden, i tegnet form. Byen er i bildet sett i fugleperspektiv før man faktisk kunne se det slik. Etter at fotografiet ble lansert i 1839 åpnet det seg helt nye muligheter til å skape detaljerte og presise dokumentasjonsbilder av verden. Så vidt vi vet var de første norske fotografiene av landskap og bebyggelse fra luften tatt i 1906, fra brødrene Brünners luftballong 400 meter over Tivoli i Kristiania. Fotografen var Fredrik Blom-Olsen og bildene ble utgitt som postkort av Mittet & Co. I denne perioden ble flymaskinene utviklet og under første verdenskrig ble flyfoto systematisk tatt i bruk i stor skala av det franske, tyske og engelske militære. I løpet av mellomkrigstiden ble flyvirksomheten i Norge etablert og med det ble grunnlaget lagt for det som skulle bli en stor aktivitet: Systematisk fotografering av hele Norge sett fra luften.

Flyfoto deles gjerne inn i to hovedtyper; vertikalfoto og skråfoto. Fotografiene som er tatt rett ovenfra kaller vi vertikalfoto mens de som er tatt på skrått kalles skråfoto. Mens vertikalfotografiene gir presis informasjon om topografiske forhold til produksjon av kart, oppmåling og militær etterretning, gir skråfotoene gjenkjennelige bilder av landskap og bebyggelse sett delvis fra siden.

Widerøes Flyveselskap A/S – skråfotoarkivet

Når det gjelder fotografering av Norge fra fly var Widerøes Flyveselskap A/S blant pionerene. Helge og Wilhelm Skappel hadde startet flyvning i Mjøstraktene i 1929 og omtrent samtidig startet brødrene Viggo og Arild Widerøe sin virksomhet i Oslo. I 1934 slo brødreparene seg sammen og dannet Widerøes Flyveselskap A/S. Før krigen tok Widerøe Flyveselskap A/S 9000 bilder. Natur, næringsliv, gårdsbruk og hus og hytter var mye brukte motiver. Under krigen var det lav aktivitet, men den tok seg opp igjen fra 1945 og landet ble systematisk fotografert. Fotografiene viser i detalj hvordan landet har sett ut på 1950- og 1960-tallet, fra enkelteiendommer til bylandskap. Skråfotoene av husene og eiendommene ble solgt på dørene av omreisende selgere. Kundene ble vist prøvekopier og kunne bestille et ferdig bilde som var tilpasset etter kundens ønske. Det var opptil 160 selgere i sving og rundt ti prosent av bildene ble solgt. Bildene ble tilbudt i forstørret form, og svart/hvitt-bildene kunne koloreres om kunden ønsket det. Man kunne også få retusjert bildet, og dermed få fjernet uønskede elementer slik at det så ryddig og ordentlig ut. Det betyr at originalbildet av et flyfoto kan se annerledes ut enn flyfotoet folk kjøpte og hadde på veggen hjemme. Fra 1960-tallet ble det brukt fargefilm. Foruten salg til de som bodde på eiendommen hadde skråfotoene en rekke anvendelsesområder. For eksempel som dokumentasjon til ulike firmaer og etater.