Tusener av nordmenn forlot landsbygda for å bli fabrikkarbeidere i byene på 1800-tallet. Industrien var preget av stor vekst, men også nedgangstid og kriser.
Kanskje var din tippoldemor fyrstikkarbeiderske. På Agnes ved Stavern ble det i over hundre år produsert fyrstikker, sponplater og takplater. Fyrstikkfabrikken ble nedlagt i 1984 som den siste gjenværende i Norge, mens sponplateproduksjonen holdt det gående til 2002. Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med Vestfoldarkivet digitalisert arkivmateriale fra Agnes Fabrikker.
På medlemsmøtet 5. desember fikk vi høre Karl Åge Moe fortelle Bertnes ullvarefabrikks historie. Karl Åge vokste opp på Bertnes, og noe av fortellingen var knyttet til barndommen hans. Bestefaren var kontorsjef på fabrikken.
Fra synd og skam, til å bli grunnlag for felles identitet og politisk kamp. Hvordan har skeives rettigheter utviklet seg i de lange linjer gjennom tidene i Norge?
Skeiv historie har det vært snakket lite om i slektsforskningen. Kanskje har du selv noen i slekten din som åpent eller skjult levde livet som skeiv? Her får du noen tips til hvilke kilder du kan lete i med et skeivt blikk.
Årets siste utgave av medlemsbladet har temaet «Skeivt blikk på kildene», og løfter frem skeive historier. I tillegg får du flere tips til hvordan du kan lete i kildene med et skeivt blikk.
Olea Nordby og Gina Skoglund levde sammen som ektepar i 50 år i Trysil fra omkring 1910 til 1960. Bygdehistoriene om de to handler ikke så mye om at de to kvinnene var samboere, men at Olea var sta og egenrådig, stor i kjeften og satte mannfolka og øvrigheta på plass.
Kunstnarparet Torvald Tu og Trygve Stangeland er eit av dei første mannlege kjærastepara vi kjenner til i norsk kulturhistorie. Samlivsforholdet var noko alle visste om på Jæren. Kven var desse to «kriminelle» homopionerane som roleg og stillteiande braut lova i mellomkrigstida?