Fordyp deg i et tema
Når du har kommet i gang med slektsforskningen din, vil det etterhvert bli aktuelt å fordype seg i ulike tema. Her er noen av dem som kan være aktuelle.
In this section
In this section
-
Inn- og utvandringHer finner du tips til kilder du kan bruke når du forsker på emigranter.
-
De lange linjene for utvandringen til USADet er starten av 1800-tallet. Uro over fremtiden, en landsbygd i ferd med å fylles opp og urettferdige lover preger mange nordmenns hverdag. Så kommer det brått en utvei. Et nytt land ingen har hørt om før, der man kan starte med blanke ark og leve frie liv, USA. Nesten en million nordmenn skal etter hvert starte en ny fremtid der. -
En oversikt over norske konsulat- og ambassadearkivOm du har slekt som bodde i utlandet eller hadde et liv med mye reise, er arkivene etter utenrikstjenesten en spennende kilde å bruke. -
Finn slektninger som byttet navn i USAMange som slektsforsker i USA opplever at familiemedlemmer skiftet navn etter ankomst til sitt nye hjemland. Her får du tips til hvordan du kan spore opp de som gjorde dette. -
Kilder i utlandetHer har vi samlet informasjon om kilder til slekt i ulike land.
-
Emigrantspor i norske arkiverNorge var lenge et land med stor utvandring. I Riksarkivet og statsarkivene ligger det flere kilder som dokumenterer utvandringen – fra passprotokoller og emigrantprotokoller til kirkebøker og sjømannsruller. Her får du en oversikt over hvordan du kan finne slektninger som dro ut av Norge. -
De lange linjene i norsk innvandringshistorieNorge har alltid hatt innvandring. Men hvem har kommet og hvor kom de fra? Og ikke minst, hvilke grunner har de hatt for å komme hit? -
Nye emigrantprotokoller på DigitalarkivetI år er det 200 år siden den organiserte utvandringen til Amerika startet. Arkivverket markerer dette med å slippe nye kilder på Digitalarkivet. Nå finner du nye årganger av emigrantprotokollene. -
Kilder til elever og studenterHer får du tips til kilder du kan bruke når du forsker på elever og studenter.
-
Kilder til eleverHer får du tips til noen kilder du kan finne elever i, og informasjon om hvilke opplysninger som finnes i dem. -
Kilder til studenterDet finnes mange spennende kilder til studenter. Her finner du noen av dem. -
Kilder til krigHer kan du lese mer om kilder knyttet til ulike kriger.
-
Hvilke kilder til andre verdenskrig har de lokale arkivene?Vi har kontaktet en rekke lokale arkiver og museer og spurt hvilke kilder til hverdagsliv under andre verdenskrig de har. Her får du en oppsummering av svarene deres. -
Kilder til 2. verdenskrigHer finner du en oversikt over ulike kilder knyttet til 2. verdenskrig. -
Kilder til fanger fra 2. verdenskrigRundt 44.000 nordmenn satt i tysk fangenskap i løpet av krigsårene, 9000 av dem i utlandet. Her får du noen tips til hvordan du kan finne ut mer om fangeoppholdet deres. -
Kilder til frontkjempereRundt 5500 nordmenn var soldater på tysk side under 2. verdenskrig. Hva kan vi finne ut om disse? -
Kilder til krigsseilere og deres historieOm du har en krigsseiler i slekta er det flere steder du kan lete for å finne dem. Et av de viktigste er i Krigsseilerregisteret. -
Kilder til tyskerjenterOpptil 50 000 kvinner kan ha vært tyskerjenter. Her er noen kilder du kan finne dem i. -
Landssvikarkivet: Hovedkilden til okkupasjonshistorienLandssvikarkivet oppbevares i Riksarkivet i Oslo og består av saksmapper fra alle landets politikamre og domsmapper fra Bredtveit fengsel. Det utgjør i alt mer enn 12 000 hyllemeter med saker på mer enn 90 000 personer og firmaer som på ulike måter støttet den tyske okkupasjonsmakten og den norske NS-regjeringen under krigen. -
Våre falneDatabase over de 11 893 menn og kvinner som falt for Norge i 2. verdenskrig. -
Minoriteter og urfolkHer får du kilder til og historier om minoriteter og urfolk.
-
Har du samiske røtter?Mange nordmenn har samiske røtter. I denne artikkelen kan du lære mer om denne urbefolkningen og få tips til hvor du kan spore opp dine samiske slektninger -
Jakten på et jødisk opphavI denne artikkelen ønsker vi å gi deg en oversikt over historien til den jødiske innvandringen og befolkningen i Norge, samt vise deg noen av kildene du kan bruke for å søke etter jødiske røtter i ditt eget slektstre. -
Slektsforskning på romaniPå jakt etter tippoldefar! Da jeg begynte å grave i røttene mine, dukket det opp en historie om en slekt som ble utsatt for statlige overgrep og forfølgelse gjennom
generasjoner. Men også sterke personligheter som stod opp mot den uretten de opplevde. -
Skogfinnenes historieI denne artikkelen skal vi ta for oss skogfinnenes historie, kultur, navnetradisjoner og hvor du finner kilder om dem. -
Slik finner du dine kvenske røtterDen nasjonale minoriteten kvener stammer fra finskspråklige bønder som kom til Nord-Norge fra Sverige og Finland (som lenge var underlagt Sverige). Hit kom de allerede fra 1500-tallet, men den første store eksplosjonen av kvener kom først på begynnelsen av 1700- tallet, og da hovedsakelig til Nord-Troms og Vest-Finnmark. -
Kilder til romRom er den minste nasjonale minoriteten vi har. I denne artikkelen tar vi for oss behandlingen gruppen fikk av norske myndigheter, og kildene du kan bruke for å finne dem. -
Mange stammers møteDa jeg begynte å kartlegge farsslekta til min yngste datter, åpnet det seg et konglomerat av etnisitet. -
Kvenske og sjøsamiske anerJeg er født og oppvokst i en liten bygd, Rotsund i Nord-Troms, som tidligere lå under Skjervøy kommune, men som i dag hører inn under Nordreisa kommune. Nord-Troms er kjent som området hvor de tre stammer, samer, kvener og nordmenn, møtes. Her er historien om jakten på mine røtter og historien om Oldemor Helena fra Hietaniemi. -
NavnetradisjonerHer kan du lære mer om navnetradisjoner, noe som er viktig å kjenne til som slektsforsker.
-
E-utgave: NavnetradisjonerÅrets første utgave av medlemsbladet har temaet «Navnetradisjoner». Her lærer du alt som trengs å vite om navnebruk i slektsforskningen! -
Fra fri flyt til ordna former – etternavnets historieFra fri flyt til ordna former – etternavnets historie -
Gamle navn på moten igjenNavn med lange tradisjoner i Norge, som var mye brukt for over 100 år siden, klatrer stadig høyere opp på listen over populære navn i Norge i dag – også de fra norrøn tid. Hvorfor gjør disse det godt igjen i dagens samfunn, og hvilke navn snakkes det om? -
Slik registrerer du navn i slektsprogramNår du registrerer navn i slektsprogrammet ditt kan du møte på mange kjente problemstillinger. Her finner du tips til hvordan løse noen av disse. -
Tips til søk etter navnHvordan få best mulig treff på kilder på Digitalarkivet når du søker etter forfedrene dine? Da er det nyttig å kjenne til de ulike søketegnene som finnes. Her får du tips til hvordan de brukes. -
Navneskikker og oppkallingsreglerHvorfor fikk forfedrene våre de navnene de fikk, samt tok, når det kom til fornavn og etternavn? Og hvordan kan kunnskap om norske navnetradisjoner gjøre slektsforskningen enklere når det søkes i kilder? -
Gårdsnavnets attraktivitet– At nær to av tre nordmenn har etternavnet sitt etter en gård må trolig være rekord i Europa, sier navneforsker Olav Veka. Gjennom årene har mange byttet ut sen-navnet sitt med et gårdsnavn, også i dag. Hva er årsakene til navnetypens popularitet? -
Historisk utvikling av etternavn og stedsnavnKunnskap om navneskikker og oppkallingsregler er viktig for slektsforskere. Her finner du god gjennomgang av den historiske utviklingen av tilnavn, etternavn og stedsnavn frem til 1964. -
Minoriteters navnetradisjonerI Norge har samer status som urfolk, mens kvener, skogfinner, jøder, romanifolk og rom er våre nasjonale minoriteter. Hvilke tradisjoner gjelder når det kommer til navneskikkene deres? -
SlektstreffHer får du ulike tips til når du skal arrangere slektstreff.
-
Digital utgave: SlektstreffÅrets tredje utgave av medlemsbladet har temaet «Slektstreff». Her får du flere nyttige tips til hva som er viktig å tenke på når du skal arrangere et slektstreff! -
Gamle bilder til glede for flereÅ arrangere slektstreff er en fin anledning til å få samlet og digitalisert alle de gamle bildene av forfedrene som de ulike slektningene har liggende i esker og skuffer hjemme hos seg. Her får du noen tips til hvordan dette kan gjøres, og hva bildene kan brukes til når slektningene samles. -
Slik lages et vellykket slektstreffNoen slekter har tradisjoner for å samles på slektstreff, andre ikke. Ønsker du å organisere et selv? Da er det viktig å starte planleggingen tidlig. Her får du tolv tips til hva det er viktig å huske på. -
Bevar din historieHer får du tips til hvordan du bevarer historien din for ettertiden.
-
Bilder til slektshistorien dinSkal du skrive slektsbok, bør du ha med et rikelig bildemateriale for å skape liv til historien. Her får du fem tips til hva slags fotografier du kan bruke. -
Fra slektstre til slektshistorieHer får du et eksempel på hvordan enkeltstående opplysninger som du kan finne i kirkebøker og folketellinger kan presenteres som en sleksthistorie. -
Hvordan ta vare på gamle bilderHar du gamle familiealbum, papirbilder og negativer liggende, som du gjerne skulle digitalisert og organisert for å gjøre de mer tilgjengelig? Her er fire steg som sørger for at fotografiene blir tatt godt vare på for ettertiden. -
Slik lager du slektsbokHer får du tipsene du trenger for å lage gode slektsbøker som også andre vil lese. -
Hva bør jeg ta med i slektshistorien min?Det er ikke alltid like enkelt å vite hvilke opplysninger du bør ta med i en slektshistorie. Her er får du derfor tips til en del spørsmål det kan være lurt å finne svar på for å skape en god fortelling. -
Vet du dette om din familie?Hvor godt kjenner du egentlig slektningene dine? Hvordan har livet deres vært og hva drømte de om? -
Slik bevarer du dine digitale minnerVår tids viktigste minner ligger digitalt. Slik sikrer du at disse ikke forsvinner. -
DNAHer kan du lese mer om hvordan du kan bruke DNA til å spore opp dine slektninger.
-
Hvordan kan jeg bruke DNA i slektsforskning?DNA-tester har de siste årene blitt et verktøy mange slektsforskere bruker. Her får du litt mer informasjon om hvordan disse testene kan hjelpe deg. -
Hvilke DNA-tester kan jeg ta?De finnes i hovedsak tre typer DNA-tester du kan ta. -
Se opptak av våre DNA-webinarerEt webinar er et foredrag du kan se på nett. Her har du en oversikt over Slekt og Datas webinarer om DNA så langt. -
Er DNA-testing helt risikofritt?Om du skal ta en DNA-test er det viktig å lese personvernerklæring og samtykker nøye. -
Kilder til dine formødreHer finner du tips til kilder som kan få dine formødre til å tre frem i lyset.
-
Kilder til adopsjon og bortsatte barnMange barn ble tidligere bortadoptert eller satt bort. Her finner du noen kilder til disse. -
Kilder til fagforeningskvinnerHar du en fagforeningskvinne i slekta? Her får du noen tips til hvor du kan finne henne. -
Kilder til misjonskvinnerEn overvekt av de norske misjonærene var kvinner. Her er noen tips til hvor du kan finne dem. -
Kilder til ugifte mødreUgifter mødre ble lenge behandlet dårlig. Det vises også igjen i kildene. -
Kilder til sjøfolkHer finner du tips til kilder som hjelper deg å komme nærmere sjøfolka i slekta di.
-
Bortkomne sjømenn i arkiveneRolf Dahl fra Slekt og Data Vestfold var foreleser på medlemsmøtet 6. april 2017. De omtrent 80 frammøtte fikk høre og lære mer om hvordan vi kan finne fram i og bruke sjøinnrulleringen som kilde til forfedrene våre. -
De lange linjene i norsk sjøfartshistorieNorge har alltid vært en sjøfartsnasjon. I starten ble skipene brukt til å transportere ting på kjøl innad i landet eller eksportere varer til og fra Norge. Men fra midten av 1800-tallet skjedde det endringer som skulle forandre næringen dramatisk. Brått skred Norge frem som en stor og global transportnasjon, med store flåter som gikk i transport helt uavhengig av eksport og selvberging i Norge. Utenriksfarten skulle også bli en av de største arbeidsplassene for norske menn.
-
Kilder til fiskereMange har fiskere i slekta. Her er noen kilder du kan finne dem i. -
Kilder til krigsseilereHer får du tips til hvor du kan finne krigsseilerne. -
Kilder til sjøfolkMange nordmenn har sjøfolk i slekta. Her finner du en oversikt over hvor du kan finne dem i kildene. -
Kilder til sjøkvinnerFå tips til hvor du kan finne de mange tusen kvinnene som hadde sitt yrkesliv til havs. -
Livnæring langs kystenFiskerinæringa starta for fullt då Norge byrja å eksportere tørka torsk og sild til England på 1100-talet. Sidan har hundretusen av menneske levd ved og av kysten. Her får du nokre tips til kor du kan finne dei.