I flere hundre år hadde prestene ansvaret for folkeregistreringen i Norge. De eldste kirkebøkene går tilbake til 1600-tallet, men innhold og kvalitet varierer mye. Fra 1812 ble kirkebøkene mer standardiserte med faste rubrikker, noe som gjør dem enklere å lese og bruke. 

I kirkebøkene kan du ofte finne navn på foreldre, ektefeller, faddere, bosted, yrke og andre opplysninger som hjelper deg videre i slektsforskningen. Fadderne ved dåp var ofte slektninger, og merknadsfelt kan inneholde overraskende detaljer. 

De fleste norske kirkebøker fram til rundt 1930 er tilgjengelige på Digitalarkivet. Mange er skannet som bilder, noe som betyr at du ofte må bla deg fram side for side. Gotisk håndskrift kan være en utfordring i eldre bøker, men med litt øvelse blir det lettere å lese prestens skrift. 

Ved å kombinere kirkebøker med andre kilder som folketellinger, bygdebøker og skifter kan du bygge opp et mer komplett bilde av familien din. 

Vil du lære hvordan du finner fram i kirkebøkene? I Kildeveiviseren finner du tips, veiledninger og lenker til nyttige ressurser. 
Gå til Kildeveiviseren >>