Yrket gikk i arv

Motorene ruser opp. Flykabinen er fullsatt. Passasjerene stirrer ned i mobiler, stenger verden ute med hodetelefoner, dupper av, leser eller prater med sidemannen. Som vanlig er jeg én av få som ser ut vinduet. Merker suget i magen, farten, den voldsomme energien. Flyet gynger, vibrerer. Jeg sanser det rette øyeblikket, da hjulene ikke lenger er i kontakt med rullebanen. Flykroppen letter! Vi er på vingene, båret av dem. Luftbåret.

 -Airborne! hvisker jeg, med et nikk i tankene til to av mine for lengst avdøde forfedre.

Både oldefar og hans sønn, min farfar, var flygere. Alltid når de fløy sammen, enten det var som piloter eller passasjerer, vekslet far og sønn blikk i det magiske øyeblikket: Rutinemessig kom det fra dem begge, pilotenes standarduttrykk: Airborne!