Fritid fra slutten av 1800-tallet

Én viktig side ved folks liv er fritid og fritidsaktiviteter. Folk i Norge begynte å få en definert fritid fra slutten av 1800-tallet, og det var i byene man først kunne begynne å snakke om den. I de voksende industribyene fikk folk lønnet arbeid, og med det en definert arbeidstid. Man fikk en fritid som skulle fylles med innhold og aktivitet. Det er på denne tiden vi ser at foreningsliv, kultur- og fritidstilbud for alvor vokste frem. Utallige sangforeninger, idrettslag, korps, idrettslag og andre organisasjoner og kulturinstitusjoner ble startet opp.

Mye av kulturlivet og frivilligheten har hatt berøring med kommunenes vidtrekkende ansvarsområder. I kommunenes arkiver finner vi søknader og korrespondanse, eller annen kontakt mellom kommunen og de mange lag og foreninger. Her kan man også finne arkivmateriale knyttet til bygging av idrettsanlegg, kulturhus, og alt annet som kommunene har hatt en befatning med. Ofte vil det ha blitt opprettet egne komitéer som arbeidet med store prosjekter. Vil du finne ut hvem som ledet det arbeidet, eller personer som satt i komitéene, så er det igjen kommunenes arkiver som er stedet å lete. Det er også mulig å finne arkiver som lag og foreninger har avlevert. Her kan du finne alt fra medlemslister til møtereferater og alt der imellom. Vet du at din oldefar var en aktiv idrettsmann eller at bestemor sang i kor? Sjekk om det finnes et arkiv etter idrettslaget eller koret de var med i.

En annen viktig institusjon i lokalmiljøet har vært kirken, som i hundrevis av år har hatt en særlig stilling her. For mange har kirken og menighetslivet vært en viktig del av livet, og også fritiden. Derfor vil det i mange tilfeller være mye å finne i kirke- og menighetsarkiver. Disse kan man finne lokalt i kommunene, men ofte vil disse arkivene på et tidspunkt ha blitt overflyttet til Statsarkivene. Som med kirkebøker, finnes det også oversikter over medlemmer og et ganske omfattende personmateriale i flere av disse arkivene.