Litt om arkivet

Arkivet etter Oslo Bryggearbeiderforening inneholder stoff av stor viktighet, som medlemsprotokoller, møteprotokoller, medlemslister, aktivitetsdokumenter og vedtekter til forskjellige underforeninger; i tillegg til foreningsaviser, flere fotografier og faner. Arkivet gir slektsforskere muligheten til å finne informasjon om foreningen og personene som startet den og levde med og i den. Et spørsmål som kan stilles i denne sammenhengen er: Hva kan deres etterkommere finne i arkivet etter Oslo Bryggearbeiderforening, og hva forteller disse kildene om datidens bryggearbeidere? I denne artikkelen skal vi se nærmere på kilder fra perioden fra foreningens etablering til den andre verdenskrigens utbrudd.

Hvem var medlemmene?

Etter etableringen ble bryggearbeidernes forening populær, og medlemstallet økte. Det finnes flere medlemsprotokoller i arkivet og man kan følge utviklingen av medlemstallet fra år til år. Ved stiftelsen i 1882 hadde foreningen 70 medlemmer, i 1885 rundt 305, og i 1898 ca. 800 medlemmer. Som følge av streiker gikk antallet ned til 100 i 1899. Deretter gikk det oppover igjen til 1923, da medlemstallet var 886. Det forteller oss at det er mange i dag som har forfedre som var engasjert i foreningen. I den første fasen var det kun menn som var medlemmer av selve Bryggearbeiderforeningen. Men et viktig trekk ved denne foreningen var at kvinnene kom tidlig med, til og med i ledelsen. De var også dyktige i velferdsarbeidet og i å arrangere fester.

Begravelseskassen, sykekassen og sparekassen

Hovedformålet med oppstarten av Bryggearbeiderforeningen var i første rekke å hjelpe de svakeste medlemmene. Foreningen etablerte derfor raskt tre selvhjelpsinstitusjoner: Begravelseskasse, Sykekasse og Sparekasse. Arkivet inneholder møteprotokoller og medlemsprotokoller for disse hjelpekassene.  Møteprotokollene gir et innblikk i hvordan hjelpekassene fungerte, og gir opplysninger om deres medlemmer. Noen av medlemmene, for eksempel John Olsen, som var foreningens formann i tidsperioden 1890-1891, engasjerte seg i arbeidet med å spre foreningens virke. I en møteprotokoll med tittelen «Christiania bryggearbeideres forenings begravelseskasse» kan vi lese at begravelseskassens formål var å hjelpe de etterlatte med et pengebeløp. Hjelpen ble gitt også dersom et arbeiderbarn døde. Innbetalinger til Begravelseskassen var først frivillig blant medlemmene, men ble etter hvert obligatorisk. Utdelingen ble bestemt på demokratisk vis gjennom stemmegivning. Bryggearbeiderforeningen avviklet Begravelseskassen i 1923 og tok over en del av dens oppgaver.