Seks jobber

Ett av de mange minnene jeg har om bestefar, er at han satt og sov i ørelappstolen sin med et nøkkelknippe i hånden. Når det falt på gulvet, våknet han og gikk på arbeid igjen etter middagshvilen. En gang spurte jeg hvor mange jobber han hadde. Da han hadde regnet dem opp, hadde jeg talt til seks. Og allikevel var han og besta alltid kjærlig til stede for oss. De leste skolefag med oss og tok oss med på spennende eksekusjoner, enten det var til gravlunder, filmavisen «Verden og vi» på Karl Johan eller travbanen (med besta), eller kino, teater, skiturer og gårdsbesøk på Vestlandet (med bestefar).

De få gangene bestefar fortalte om barndommen sin, handlet det mest om dårlig mat; «lakebrent sild, graut og kanskje en fleskebit til jul». Vi trodde ikke så mye på det. Vi hadde hørt et annet sted at søsteren Hanna kunne stå til knes i den stille sideelva som gikk forbi huset deres og ta opp laks med hendene. Men at han hadde hatt det knapt som barn og ungdom, det forsto vi.

Bestefar var først og fremst pressemann; journalist, og senere redaktør. Han kom til å bruke sin skarpe penn, og det store nettverket som journalistikken ga ham, til å fremme en sak han brant for: Veiene. Hvorfor var det dette som ble kampsaken? Og hvordan artet den seg? Minnestoffet jeg har etter ham kan gi oss noen glimt. Først fra barne- og ungdomstid.