Bruk av hypoteser i navnetradisjoner

Navnetradisjoner er viktig i slektsforskning for å spore slektsforhold. Hvis du har funnet ut at en gårdsbruker rundt 1700 het Anders Hansen og at hans forgjenger på gården viser seg å hete Hans, så er det en rimelig gjette på at Anders var sønn av Hans. Dette er det fullt ut forsvarlig å gjøre, men bare dersom du behandler denne hypotesen som det det er, nemlig en teori. Dessverre er det mange ferske slektsgranskere som misforstår dette med hypoteser og legger personer og slektskapsforhold fra slike resonnementer inn i sine databaser uten nevneverdige forbehold.

Et viktig tematikk i slektsforskning er bruk av hypoteser. Med en hypotese tenker vi her på en teoretisk forklaring på de observasjonene som er gjort i kildene. Et mye brukt grunnlag for hypoteser er oppkallingstradisjonene.

Hvis vi har funnet ut at en bruker på gården Steinsvoll rundt 1700 het Anders Hansen og at hans forgjenger på gården viser seg å hete Hans, så er det en rimelig gjette på at Anders var sønn av Hans. Dette er det fullt ut forsvarlig å gjøre, men bare dersom vi behandler denne hypotesen som det det er, nemlig en teori.

Hypoteser brukes for å snevre inn søket

Formålet med en hypotese er først og fremst å finne noen personer eller hendelser som kan undersøkes nærmere. Vi bruker altså hypotesen til å snevre inn søket etter nåla i høystakken for å si det på en annen måte.

...resten av denne artikkelen er kun tilgjengelig for medlemmer.

Logg inn for å se innholdet, eller bli medlem for å få tilgang.

Logg inn Bli medlem