På 1700-tallet

I perioden mellom 1767 og 1785 ble det født et barn som fikk navnet Petter Jacobsen Wølner. Hans først antatte alder ble oppgitt å være 57 år, da hans død ble skrevet inn i Norderhaugs kirkebok i 1826. Med det som utgangspunkt var hans fødselsår 1769, og dåpen burde være lett å finne. Dette var de første opplysningene vi hadde om vår tipp-tippoldefar, og slik skulle det forbli i 26 år til. Det å finne Petters mor og far ble en varig gåte gjennom alle disse årene. En gåte som ble kalt «Det manglende mellomledd», og fra da av handlet mye av slektsforskningsarbeidet om å finne den riktige åpningen mot fortiden og hovedpersonens forfedre.

Første gang vi møtte Petter Jacobsen Wølner var i Norderhaugs kirkebok fra 1805 da han giftet seg med Martha Nicolaisdatter. Fra da av ble målet å følge slekten så langt tilbake i tid som mulig, og til den antatt første Wølner i Norge. I følge Hunhäusers tekst fra 1744, om tysk innvandring til Kongsberg, kom Jacob Wølner sammen med Tobias Kupfer til Norge fra Tyskland i 1621. For å komme dit i vår slektsforskning, ble vårt første og største nesten uoverstigelige hinder å finne en mor og far til vår hovedperson. I slektsforskning er det ikke mulig å «snike seg rundt» en generasjon, eller å fabulere rundt en ønsket løsning for å finne en slektslinje tilbake til 1621.

Utfordringer og historisk mangfold

Søket etter det manglende mellomledd ble sentrert rundt Kongsberg og sølvgruvene. Som Bjørn Ivar Berg skrev i boken Sølvtyveriene i 2020, var Kongsberg det området hvor Wølnerslekten, som en av de eldste bergmanslektene, bredte seg ut. Etter 26 år med søk og lesing av tungt tilgjengelige tekster nedtegnet av prester, klokkere, domsreferenter, kongelige skrivere o.l. utkrystalliserte det seg fantastiske historier, fortellinger og faktainformasjon fra de gamle dokumentene. Mye var enestående fargeklatter i sin form, men hjalp lite med å identifisere Petters mor og far.