Thumbnail
Emigrasjonens skyggeside
Når vi snakker om emigrasjonen til USA er det lett å trekke frem suksesshistoriene. De som gikk fra ikke å ha noen ting til å bygge seg stort opp i det nye landet. Men like interessant kan det være å snakke om emigrasjonshistoriens skyggesider. De det ikke gikk så bra med.

Hvor mange fikk det dårlig?

– Det er vanskelig å si noe om hvor mange norske utvandrere som ikke klarte seg i USA og det er ikke gjort noen kvantitative studier på dette. Men det er klart at emigrasjonen hadde sine skyggesider og at mange ikke klarte seg så veldig bra. Noen kunne bli lurt allerede ved overfarten og miste alle pengene etter møte med dårlige agenter, og mange slet med både hjemlengsel og det man kan kalle «alenesyke». Altså ensomhet i et landskap hvor det kunne være veldig langt fra folk. Det finnes også mange kjente eksempler på tragiske sk jebner og de som måtte returnere uten noen ting. Så selv om vi ikke har noen kvantitative studier, er det mulig å trekke en hypotese på at det nok var mange det ikke gikk særlig bra med, sier Nils Olav Østrem, professor i historie ved Universitetet i Stavanger og forfatter av boken Norsk utvandringshistorie.

«Divided hearts»

Østrem sier at det en gang ble skrevet en avhandling som konstaterte at mange emigranter slet med psykiske problemer etter at de ankom sitt nye hjemland. Denne studien ble senere kraftig imøtegått og beskyldt for å ikke holde vitenskapelig vann.

– Men den startet en diskusjon om temaet og har ført til at flere forskere tok tak i denne problemstillingen. En forsker i litteratur, Dorothy Burton Skårdal, lanserte blant annet en teori om at mange nordmenn slet med det hun kalte «divided hearts». At emigrasjonen til et helt nytt land kunne føre til en identitetskrise når man plutselig ble dratt mellom to land, sier Østrem.

...resten av denne artikkelen er kun tilgjengelig for medlemmer.

Logg inn for å se innholdet, eller bli medlem for å få tilgang.